Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvorfor skal du bry deg om Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus? Fordi det er en by mot land-debatt. En økonomisk dragkamp og sentraliseringsprosess der de store pengene havner i Oslo, ikke ute i landet.
Det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst vil avvikle Ullevål, selge området til boligutvikling og bygge nytt på Aker og på Riks'en. For anslagsvis 52 milliarder kroner, ikke inkludert forutsigbare kostnadsoverskridelser.
Når helseforetakene sniksentraliserer Norge
Helseforetakene drives etter bedriftsøkonomisk modell. Om- eller nybygging må finansieres med egenkapital, oppsparte penger. Alternativt må de selge bygg, effektivisere drift, kutte i ansatte og prioritere pasienter, diagnoser og behandlinger som er lønnsomme – for å kunne investere. De innstrammingene er de i gang med.
Jeg jobbet i Hamar Arbeiderblad i en del år fra 2011. Store deler av tida var "nytt mjøssykehus" tema i avisas debattspalter. Kraftig preget av lokaliseringsstrid. Målet er å samle Innlandets pasienter og medisinske fagmiljøer på ett hovedsykehus, mens de i dag er spredt på sju steder.
Debatten pågår fortsatt, med gjentakende argument om at Innlandet må se til å samle seg for ikke å miste plassen sin på den økonomiske prioriteringslista. "Hvis ikke vi snart blir enige og bestemmer noe, får Oslo alt".
Det toget har gått for lengst.
Hva skjer med sykehusutbygging i innlandet?
Oslo universitetssykehus er Europas største målt i antall ansatte. De er en så stor del av Helse Sør-Øst at de i praksis styrer helseforetakets prioriteringer. Når foretaket har en felles "investeringskasse" til alle prosjekter, kan Innlandets og de andre regionenes sparepenger ende med å bli investert i Oslo.
Hvem tror det finnes friske midler igjen til Sykehuset Innlandets Mjøssykehus når om- og nybygging av Aker og Rikshospitalet har slukt sine milliarder + kostnadssmell?
Sykehuset Sørlandet er en annen del av Helse Sør-Øst. De får ikke penger til nytt akuttbygg eller et ønsket kvinnesenter og har fått beskjed om å ikke drive verdibevarende vedlikehold etter 2030. I Drammen må fire milliarder i overskridelser tas inn ved å kutte i driften. Kapasitetsutfordringer på Kalnes i Østfold, ved Ahus og i Telemark skyves ut i ubestemt tid. Pengene trengs i Oslo.
Slik tappes ressursene til spesialiserte helsetjenester over hele landet. Det er de lite uttalte konsekvensene i en sak som kan virke som den bare er en smålig, Oslo-intern lokaliseringsdebatt mellom mulige sykehustomter.
Byfolk vil også ha lokalsykehus
Resten av landet må se hva som skjer. Redd Ullevål-aksjonens protester mot nedlegging er mye mer enn en lokal, helsepolitisk sak i hovedstaden. Prioriteringene her vil påvirke helsetilbudet og pengene vi har til å bruke på pasientbehandling ute i bygd og by.
Stortingsrepresentantene må reagere på hva som skjer i deres hjemdistrikt.
Helseforetaksmodellen legger til rette for at beslutninger er initiert og tatt på byråkratisk nivå, uten egentlig politisk behandling.
Å bygge Rikshospitalet og Aker, en sykehusstruktur uten Ullevål, ble besluttet da Bent Høie (H) var helseminister i 2016. Stortinget har imidlertid aldri behandlet eller vedtatt noen nedlegging av Ullevål. Politikerne satte seg selv på en armlengdes avstand da foretaksmodellen ble innført i 2001/02 – til tross for at de folkevalgte har ansvar for både fellesskapets penger og for helsepolitikken.
Selv om helseministeren formelt eier helseforetakene og møter dem i eierstyringsmøter, er alle planer da allerede lagt og beregninger gjort. Hvilke muligheter har politikerne da til å styre helsetilbudet her i landet?
For Senterpartiet er Ullevål-saken utvilsomt smertefull. I prinsipprogrammet vil partiet "avvikle foretaksmodellen og innføre en forvaltningsmodell for folkevalgt styring av sykehus". De vil "innføre ny finansieringsmodell for sykehus der man skiller drifts- og investeringsbudsjett" og "opprettholde Ullevål sykehus og hindre at sykehuset selges".
Den kampen tapte Sp i regjeringsforhandlingene med Ap på Hurdalssjøen.
Det er et stort hull i beredskapen vår
Arbeiderpartiet og helseminister Ingvild Kjerkol virker også handlingslammet overfor det som i praksis er storstilte sentraliseringsprosesser, enten rent byråkratisk bestemt eller drevet fram av Solberg-regjeringa og arvet av Ap/Sp-regjeringa.
Helsevesenet – og pasientene – i distriktene har fagmiljøene ved Ullevål på sitt lag. 16 fagorganisasjoner ved Ullevål er unisont imot å splitte opp sykehuset i flere deler og har vært det siden starten av denne debatten. Motstanden hos de ansatte har bare vokst.
Ifølge Folkeaksjonen vil en sykehusstruktur der Ullevål opprettholdes koste 20 milliarder kroner mindre. Nå må politikerne sehvilke nasjonale konsekvenser Oslos pengesluk vil ha for helsevesen og pasienter over hele landet.