Etter fem år som leder for forskning og utvikling i Gartnerhallen, har ernæringsfysiolog Ellen-Margrethe Hovland tatt over jobben som daglig leder for fjørfebøndenes næringspolitiske organisasjon.

Den dagen Nationen møter den nyklekka lederen har hun akkurat sendt inn fjørfebøndenes innspill til dyrevelferdsmeldingen.

– Våre viktigste budskap er at det er bonden som er nøkkelen til god dyrevelferd og at Stortingsmeldingen må foreslå tiltak som utruster bonden til å gjøre en best mulig jobb. Kostnader ved eventuelle tiltak som settes inn må enten føres videre i verdikjeden eller følges av støtteordninger, sier Hovland.

Langvarig overproduksjon

For som i mange andre deler av landbruket, er det ikke så mye penger å hente hos fjørfebøndene heller nå for tida. Særlig eggprodusentene sliter med rekordhøy omsetningsavgift for å håndtere overproduksjon på tolvte året.

Desperasjonen var så stor at næringa selv betalte tretten produsenter rundt 850.000 kroner hver for å slutte å produsere egg i ett års tid.

Regningen for regulering av overproduksjonen må bøndene ta selv; 1 krone per kilo egg de selger må bøndene betale for å hanskes med overskuddet.

– En omsetningsavgift på 1 krone per kilo, betyr at bonden må betale 170.000 kroner per innsett. Når både renta, kraftfôrprisen og prisen på andre innsatsfaktorer også er høy, er det svært krevende tider for mange. Når de frikjøpte produsentene snart starter opp produksjonen igjen, vil vi være tilbake i en overskuddssituasjon, sier Hovland.

Nortura, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har sendt felles brev til departementet med unisont ønske om at bønder som etablerer seg i et marked som allerede renner over av egg, bør få høyere omsetningsavgift enn folk som allerede er etablert.

Tidligere landbruksminister Sandra Borch (Sp) avviste forslaget.

– Dere har ikke gitt opp?

– Nei, ny landbruksminister betyr nye muligheter. Med sin fjørfebakgrunn håper vi Pollestad forstår problemstillingen. Hvis vi ikke klarer å få på plass velfungerende markedsreguleringsverktøy, er det stor fare for at eggnæringen går mot kontraktsproduksjon. Nå har vi eggbønder i alle fylker, men uten en velfungerende markedsordning er det større risiko for at eggproduksjonen sentraliseres rundt eggpakkeriene, sier Hovland.

EU bestemmer holdbarheten

En annen ting som drar i retning sentralisering av norsk eggproduksjon, er EØS-regelverket for holdbarhet på egg.

Siden landbruk er unntatt fra EØS-regelverket har ikke EUs holdbarhetsregler hatt noe å si for Norge tidligere.

Da regelverket for holdbarhet på egg ble flyttet fra EUs handelsnorm for egg til animaliehygieneforordningen, som Norge er forpliktet til å følge, måtte norske eggbønder plutselig forholde seg til EUs regler på dette feltet. Mens norske egg selges innen 35 dager etter at de er lagt, er grensen bare 28 dager i EU.

– I EU har en vanlig eggprodusent 40.000 høner eller mer. Der er det vanlig å levere egg flere dager i uka. I Norge er en konsesjon 7500 høner og det er vanlig med henting en gang i uka. Med en ukes kortere holdbarhet, vil egg måtte hentes flere ganger i uka. Det vil øke transportkostnadene betraktelig, sier Hovland.

Ifølge Norsk Fjørfelag bor 30 prosent av eggbøndene så langt unna et pakkeri at det ikke vil være lønnsomt å drive hvis eggene må hentes to ganger i uka.

– Saken ligger nå i Mattilsynets hender. Vi håper det er mulig for Norge å få et fritak. Vi har en helt annen salmonella-status enn andre europeiske land og eksporterer ikke egg til EU, så det er uansett ikke konkurransevridende at vi har fritak fra regelverket, sier Hovland.

Hun minner om at Norge ligger flere tiår foran EU når det gjelder kjølekrav. Hovland, som har bodd tre år i Brussel som medfølgende samboer, ble forskrekket da hun skulle kjøpe egg i Belgia.

– Det viste seg at bare et lite antall egg sto i kjøledisken, og at dette var egg som kom fra besetninger med salmonellasmitte og som derfor måtte oppbevares i ubrutt kjølekjede for å forhindre at smitten utviklet seg, forteller Hovland.

– Det begynner å bli tjue år siden altså, men i Norge har vi hatt ubrutt kjølekjede for egg i mange tiår. Nå har også Belgia fått alle eggene inn i kjøleskap, men vi er fremdeles i en annen liga, sier Hovland.

Selv bor hun på korngård i Råde i Østfold, men jorda er forpakta bort til kusina hennes.

Tar i bruk teknologi

Før Hovland kom til Norsk Fjørfelag, var hun sjef for forskning- og utvikling i Gartnerhallen. Tidligere i karrieren har hun jobbet i Animalia og i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

– Da jeg jobbet for frukt- og grøntprodusentene tenkte jeg at de var landets mest offensive bønder. I og med at frukt- og grøntprodusentene får så lite tilskudd, er de svært tett på markedet og forbrukernes preferanser. Jeg innser nå at det ikke er så stor forskjell på fjørfebønder og de som produserer frukt og grønt, sier Hovland.

Hun viser til at norske fjørfebønder bare henter mellom 0 og 10 prosent av inntektene sine fra jordbruksavtalen og gleder seg til å bli enda bedre kjent med næringa.

– Det er masse spennende som skjer i fjørfebransjen og næringa er veldig god på å ta i bruk ny teknologi, blant annet innen dyrevelferd, sier Hovland, som ser fram til å jobbe med nebb og klør for bøndene som produserer egg og hvitt kjøtt.