Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
I forrige uke la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 720 millioner kroner på bordet for å styrke fastlegeordningen. Pengene ble varslet og satt av allerede i statsbudsjettet, så i seg selv er dette ingen nyhet.
Pengene skal gå til en ny tilskuddsordning, der leger som har pasienter med større behandlingsbehov vil få økt kompensasjon. Finansieringsmodellen kalles "pasienttilpasset basistilskudd" og trer i kraft fra 1. mai. Den skal sikre at faktorer som alder, kjønn og geografi blir vektlagt når størrelsen på tilskuddet blir beregnet.
Rapport slår alarm om fastlegeordningen
Pengene i seg selv løser imidlertid ikke de mest alvorlige problemene ved fastlegeordningen i dag. Det er for få leger og for stor arbeidsbelastning på dem som står i yrket. Så mange som 214.000 nordmenn mangler fastlege. Det er et tydelig tegn på at ordningen ikke fungerer.
Hele poenget da systemet ble innført i 2001 var at alle mennesker bosatt i en kommune skulle ha rett til en fast lege. Målet var å lette presset på sykehusene ved å styrke førstelinjetjenesten i helsevesenet, samt å øke kvaliteten på primærleddet ved at pasienten følges opp av en lege som kjenner pasientens sykdomshistorie, livsstil og behov.
Siden har flere ulemper og problemer vist seg: Leger har fulle pasientlister, enkelte distrikter har stor gjennomtrekk og kronisk ubesatte hjemler, gjennomsnittsalderen er høy og det er vanskelig å rekruttere nye, unge leger. Det handler både om at arbeidspresset er svært høyt, kravene om legevaktturnus kommer på toppen, og for mange er det risikabelt i å måtte etablere seg som privat næringsdrivende for å kjøpe pasientlister fra fastleger som gir seg.
Les også:
Legevakt i distriktene blir byttet ut med sykepleiervakt
Disse problemene løses neppe av regjeringas nye 720 millioner kroner. Legeforeningens president Anne-Karin Rime er fornøyd med friske midler, men sier at regjeringens modell vil stimulere til lengre pasientlister. Det vil i så fall bety økt arbeidsbelastning og stress for legene.
– Den som nå foreligger er utarbeidet uten tilstrekkelig utredning, konsekvensanalyse og involvering fra partene, sier Rime til legeforeningen.no.
Støre-regjeringa kjemper mot dårlige meningsmålinger og må vise seg handlekraftige. Dermed ventet de heller ikke på sitt eget nedsatte ekspertutvalg som jobber med å vurdere både finansiering og organisering. Utvalget leverer sin rapport med anbefalinger innen 15. april. De innspillene skal så tas med inn i statsbudsjettet for 2024.
Regjeringa burde tatt seg tid til "å utarbeide en kunnskapsbasert og langt mer treffsikker modell", sier Legeforeningens Rime. Det kommer helseminister Kjerkol neppe utenom, ikke minst for å sikre et likeverdig helsetilbud uansett hvor man bor i landet.
Les også:
