Kampen om naturressursene og arealene her i landet blir viktigere og vanskeligere i tida som kommer. Mange kommuner opplever det som vanskelig å sjonglere mellom flere tungtveiende hensyn.

Alle vil ha næringsutvikling, arbeidsplasser og mulige skatteinntekter, kommunene kjenner godt utsiktene til befolkningsvekst eller -nedgang, de må begrense klimaavtrykk og inngrep i naturen, samtidig som det varsles et nasjonalt kraftunderskudd.

LES OGSÅ: Ber kommunene ta grep om hyttebygging: – Perverst

Statsråden har i Nationen kalt hyttebyggingen "pervers", men må anerkjenne kommunenes utfordringer – og ikke minst ivareta det lokale selvstyret. Det er vanskelig å verne mer natur, samtidig som samfunnet skal gjennom det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi. "Bestillingen" fra Ap/Sp-regjeringa forteller hvilke prioriteringer samfunnet står overfor.

Ikke alle kommuner har store, uutbygde arealer til disposisjon. Og slett ikke alle uutbygde arealer skal bygges ned. Skog og myr lagrer karbon. Vern av matjord og dyrkbar mark er avgjørende for å opprettholde matsikkerhet og styrke norsk selvforsyning. Ingen tjener på at det ofres på det grønne skiftets alter.

LES OGSÅ: «30 innen 30»

Innen 2030 skal 30 prosent av naturen vernes. Eide var med å underskrive den globale naturavtalen i Montreal tidligere i vinter. For å nå målet, jobber regjeringen med å lage et naturregnskap. Det skal bidra til at staten, kommunene og fylkeskommunene og private aktører tar riktige valg for å beskytte naturen best mulig mot menneskelig inngripen. Eide sier han setter sin lit til mer dialog og bevisstgjøring av kommunene - framfor pisk.

Mange kommunestyrer ser i dag påhytteutbygging, med alle ringvirkningene og potensielle inntektene det fører med seg for et lokalsamfunn, som mer lønnsomt enn å anlegge en vindmøllepark. I tillegg er det, om ikke ukontroversielt, langt mindre konfliktfylt i opinionen.

Såkalte "grå områder" har likevel de fleste kommuner til disposisjon. Store takflater på næringsbygg kan med fordel kles med solcellepaneler, man må tenke nytt om store parkeringsplasser og industriområder.

LES OGSÅ: Taktskifte? Det vil koste

Man kan ikke redde verden fra verken klimakrisa eller kraftkrisa ved å forsterke naturkrisa. Å utnytte degrå arealene bør derfor være lavthengende frukt. Venstre har foreslått krav om solcellepanel på alle nye bygg, MDG har foreslått at staten tar halve regninga for etablering av nye solcelleanlegg.

Energikommisjonen varslet behovet for "mer av alt – raskere", og det kommer ikke uten kostnader å få til et reelt taktskifte i utbyggingen av nye norske kraftressurser. Da må stateninn med flere insentiver, økonomiske virkemidler og veiledning av kommunene – samtidig som naturen ivaretas best mulig.

LES OGSÅ: En vindkraft-vekkelse over landet