Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varmere, våtere og villere, men også sykere?

Vi må forske på hvordan klimaendringene påvirker hvordan sykdommer blant mennesker og dyr kan spre seg.

Flåttbårne sjukdommer anses å være blant de viktigste fremvoksende sykdommer ved et varmere og våtere klima, skriver Madelaine Norström. Foto: Jon Eeg, SCANPIX
Flåttbårne sjukdommer anses å være blant de viktigste fremvoksende sykdommer ved et varmere og våtere klima, skriver Madelaine Norström. Foto: Jon Eeg, SCANPIX

Sommeren begynte i år tidligere enn noen gang før med en varmebølge og temperaturer rundt 30 grader over store deler av Norge allerede i mai. Vi opplevde noen kortvarige konsekvenser av en slik varmebølge, som vanningsrestriksjoner og bålforbud på grunn av fare for skogbrann.

Da temperaturene dalte og regnet kom var vi mange som var glade. For én sak er å like sol og varme når det er ferietider, noe annet er det hvis det blir daglig kost.

Perioder med ekstremvær, eller bare «uvanlig» vær, er blant de viktigste måtene vi føler klimaendringene på. De vil antakelig komme stadig oftere, spesielt siden Arktis varmes opp over dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.

Verdenssamfunnet er i dag enig i at klimaendringer er et faktum, og man kan spå at konsekvensene av disse endringene globalt sett vil være katastrofale. I hvilken grad kommer an på hvor effektive mottiltak vi setter i gang.

Dersom prognosene fra IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), som har beregnet at overflate temperaturen på jordkloden komme å øke med mellom 1,5 til 5,8 grader frem til år 2100 stemmer, så er dette en trussel for både menneskers og dyrs eksistens i store deler av verden.

Studier fra USA tyder òg på at forekomst av antibiotikaresistens hos en rekke sykdomsfremkallende bakteriearter øker med stigende temperatur.

Paradoksalt nok er det de fattigste landene som vil rammes hardest, og det sies at vi her i Norden kommer relativ gunstig ut av klimaendringene. Men det vil bli både varmere, våtere og villere. Det vill si mere uvær og mer ekstremt vær.

Jeg er ikke klimaforsker, men epidemiolog. Det vil si at jeg studerer hva som får sykdommer til å spre seg og hvordan man kan forhindre at de gjør det. Derfor er det naturlig for meg å spørre hva slags konsekvenser dette vil få for forekomsten av infeksjonssykdommer i Norden.

Når det blir varmere og våtere på våre breddegrader så kan organismer som sprer sykdom (sykdomsvektorer) som snegler, mygg og flått øke sin geografiske utbredelse. Dette betyr at infeksjonssykdommer som kan spres med slike vektorer, og som vi her i Norden ikke har eller har hatt de seneste 100 årene, vil kunne (re)etablere seg.

Annonse

Flåttbårne sykdommer som Borreliose (Lyme borreliose) og den flåttbårne hjernehinnebetennelsen skogflåttencefalitt (TBE) anses å være blant de viktigste fremvoksende sykdommer ved et varmere og våtere klima. Mildere vintre gjør også at sykdomsfremkallende organismer som ellers sjelden overlever vinteren har større sjanse for å forbli i jordsmonnet eller i sine vertsdyr og vektorer.

For å forstå epidemiologien til disse sykdommene er det viktig med bedre forståelse av hvordan klimaendringer påvirker forekomst og samspill mellom vert, vektor og sykdomsfremkallende organismer.

Klimaendringer medfører også økt forekomst av dyrearter som vil kunne øke i raskt omfang når de introduseres; såkalt invasive arter; som for eksempel villsvin, østers og andre marine organismer. Disse kan bringe med seg sykdommer, som kan påvirke de norske husdyr- og akvakulturnæringene.

Klimaendringer vil òg kunne påvirke forekomst av andre sykdommer hos alle dyrearter og sykdommer med zoonotisk potensial, det vil si sykdommer som kan spres mellom dyr og mennesker. Dette er verdt å tenke over ettersom over 60 prosent av nye sykdommer (Emerging Infectious Diseases) er zoonoser.

Matbårne sykdommer som Salmonellose og Campylobacteriose vil mest sannsynlig kunne øke, ettersom høyere temperatur og luftfuktighet fremmer overlevelse og vekst av disse bakteriene på kontaminert materiale som for eksempel salat og andre matvarer.

Studier fra USA tyder òg på at forekomst av antibiotikaresistens hos en rekke sykdomsfremkallende bakteriearter øker med stigende temperatur. Dette er urovekkende funn som vil kunne forverre et allerede økende problem av antibiotikaresistens på verdensbasis.

Det er derfor viktig å forske på hvordan for eksempel et varmere og våtere klima vil kunne påvirke smittestoffers utbredelse og spredning for å finne tiltak som kan motvirke negative effekter av slike endringer på både dyr, planter og menneskers helse sett under ett «En Helse perspektiv».

Vi bør alle bli bedre på håndhygiene og kjøkkenhygiene, og vi bør grille kyllingen og burgeren mer enn hva Yngve Ekern og andre gourmeter vil måtte mene om det. Biffkjøtt kan gjerne være blodig inni, det kan ikke hakket kjøtt eller fjørkre.

Videre bør vi beskytte våre husdyr og oss selve mot flåttbitt og insektbitt i den grad det lar seg gjøre. Både bekledning og flått- og insektavvisende midler bør brukes. En dusj etter en skogstur er å anbefale uansett om en bruker beskyttende klær eller ikke.

Folkehelsa anbefaler foreløpig vaksinering bare til personer som ferdes mye i skog og mark, og som vet at de ofte blir bitt av flått i områder hvor TBE er blitt vanlig. Så enn så lenge er ikke dette noe hver og en av oss trenger å gjøre, men dersom klimaet endres slik at forholdene ligger til rette for økt forekomst av TBE vil dette kunne bli et stadig mer aktuelt tiltak.

Agronomene Ragna Kronstad og Øystein Heggdal skriver fast i Nationens spalte Faglig snakka, i tillegg til forskere fra Veterinærinstituttet og Ruralis.

Neste artikkel

Olaug Bollestad sitt narrespill