Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vær årvåken mot fugleinfluensa

Mens mange europeiske land opplevde utbrudd med fugleinfluensa i store besetninger med slaktekyllinger og verpehøns, slapp vi med skrekken denne gangen.

Portforbud: Da fugleinfluensaen ble påvist i Norge ble det innført portforbud for alle fjørfe. Nå er det oppheva, men det er fortsatt viktig å være årvåken mot fugleinfluensa, skriver Torfinn Modal. Foto: Benjamin Hernes Vogl.
Portforbud: Da fugleinfluensaen ble påvist i Norge ble det innført portforbud for alle fjørfe. Nå er det oppheva, men det er fortsatt viktig å være årvåken mot fugleinfluensa, skriver Torfinn Modal. Foto: Benjamin Hernes Vogl.

Sist høst ble svært smittsom fugleinfluensa påvist for aller første gang i Norge. Et såkalt portforbud ble innført for å unngå at fjørfe ble smitta av sjuke villfugler. Sjøl om portforbudet er oppheva, er det fortsatt viktig å være årvåken mot fugleinfluensa.

Fugleinfluensa er en av de mest alvorlige sjukdommene som kan ramme fjørfe. Påvisning av viruset i en besetning med verpehøns, slaktekyllinger eller kalkuner vil medføre at Mattilsynet bestemmer at den ramma flokken må avlives og innfører restriksjoner for fjørfe i umiddelbar nærhet.

I løpet av vinteren har Veterinærinstituttet påvist fugleinfluensavirus hos omkring 40 villfugl på Sør-Vestlandet, i kystnære strøk i Agder og på det sentrale Østlandet. Et portforbud, som innebærer at fjørfe og tamfugl må holdes under tak for å beskyttes mot smitte fra villfugl, ble innført av Mattilsynet. Forbudet ble oppheva 1. juni siden det ikke er påvist nye tilfeller siden midten av april.

I november 2020 ble ei forkommen kortnebbgås tatt hånd om av privatpersoner i Sandnes i Rogaland. Fuglen døde etter kort tid. Undersøkelser av prøver fra gåsa viste samme type fugleinfluensavirus som var funnet på kontinentet. Undersøkelser av brunnakker skutt under jakt på Jæren tidligere i november viste samme virus – H5N8 – et virus som først ble påvist i ei gås i Kina i 1996 og i Europa for første gang høsten 2014.

Utover vinteren ble viruset påvist hos flere viltlevende gjess, ender, svaner og måker samt én kalkun og tre haner fra en fuglepark utover vinteren. Tross flere fjørfebesetninger i nærliggende områder, ble smitte til fjørfe aldri påvist. I flokker med slaktekyllinger og verpehøns hvor det forekom økt dødelighet eller nedsatt produksjon, ble mistanke om fugleinfluensa raskt avklart.

Vi kan ikke sikkert vite hvordan viruset kom til Norge i fjor høst. En teori er at trekkfugl ble smitta under prøveflyvninger til land langs Nordsjøen som Nederland eller Tyskland forut for retur til Norge. En annen mulighet er at måker har blitt smitta etter å ha kryssa Nordsjøen eller Skagerak. Gjess langs Oslofjorden har trolig brakt med seg smitten fra land de oppholdt seg igjennom vinteren.

Grovt sett kan fugleinfluensavirus deles i to former – den lavpatogene som gir ingen eller kun mild sjukdom og den høypatogene som kan gi sjukdom med høy dødelighet. Den lavpatogene formen av viruset kan utvikle seg og bli høypatogen. Påvisning av begge former vil ha konsekvenser for et fjørfehold.

Annonse

«Fugleinfluensa er en av de mest alvorlige sjukdommene som kan ramme fjørfe.»

Alvorlig

Influensavirus karakteriseres på grunnlag av to overflateproteiner – hemagglutininesterase som forkortes til H og neuraminidase som forkortes til N. Det finnes 16 ulike H-varianter og 9 ulike N-varianter, noe som i teorien gir nærmere 150 subtyper med ulike kombinasjoner av H- og N-varianter. Forskjellige influensavirus kan utveksle deler av arvestoff seg imellom, og studier av H5N8-viruset viser at H-genet trolig stammer fra et høypatogent H5N1-virus.

I Norge er det Veterinærinstituttet som undersøker prøver fra villfugl og fjørfe. De siste tiåra har PCR – et mer kjent begrep i disse koronatider – blitt stadig mer vanlig for å påvise viruset eller mer presist en del av virusets arvestoff. PCR er en langt raskere og mer følsom metode enn poding i kyllingegg som var vanlig tidligere.

Færre påvisninger av influensavirus hos villfugl utover våren var forventa. Erfaringer fra andre land tilsier få påvisninger av virus hos villfugl og få utbrudd blant fjørfe i den varme årstida.

Mens mange europeiske land inkludert våre naboland Danmark og Sverige opplevde utbrudd med fugleinfluensa i store besetninger med slaktekyllinger og verpehøns, slapp vi med skrekken denne gangen.

Fortsatt årvåkenhet for å kunne oppdage viruset tidlig forblir viktig. Fjørfeprodusenter som opplever forøka dødelighet eller andre sjukdomsproblem som redusert fôr- og vannopptak i flokken sin, må straks kontakte sin lokale veterinær eller Mattilsynet. Alle som finner døde fugler ute i naturen, må melde fra til Mattilsynet.

Sjøl om fugleinfluensa først og fremst rammer fjørfe og villfugl, er det en viss risiko for at viruset kan smitte til mennesker. Fugleinfluensaviruset som har sirkulert i Europa i år har vært svært lite smittsomt til mennesker, men det er ikke anbefalt å håndtere villfugl uten nødvendig beskyttelsesutstyr.

Som veterinær og forsker med fokus på virus har det vært spennende å følge utviklinga med fugleinfluensa i Norge. Hvem hadde trodd at vi skulle få oppleve det første tilfellet i Norge midt i koronapandemien!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Mettet på flere vis