Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smilende griser og rotter som ler

For ikke mange år siden innså forskere at det ville være lettere å løse dyrevelferdsproblemer hvis man skjønte hva dyrene følte. Raskt ble det utviklet metoder for å måle smerte og frykt hos dyr. Dette var nyttig, men løste bare halve problemet. Fravær av noe negativt betyr ikke nødvendigvis at dyrene har det godt. Kunne man måle positive emosjoner hos dyr?

Titt-tei: De fleste som lever tett på dyr, forstår bedre enn mange forskere at dyrene har følelser, skriver gjestespaltisten. Foto: Siri Juell Rasmussen
Titt-tei: De fleste som lever tett på dyr, forstår bedre enn mange forskere at dyrene har følelser, skriver gjestespaltisten. Foto: Siri Juell Rasmussen

Gjennom historien har følelser hos dyr vært ansett som uvitenskapelig tull. René Descartes, fransk filosof som levde i første halvdel av 1600-tallet, mente at lyden dyr lagde når de ble slått eller sparket, kun var «knirk i maskineriet».

Synet på dyr har utviklet seg mye fra den gang, men fremdeles diskuterer forskere hvorvidt dyr kan oppleve positive emosjoner som glede, optimisme og tilfredshet. Mitt eget doktorgradsarbeid ble nesten stoppet fordi opponenten ikke var enig i at jeg kunne måle følelser hos dyr. «Mennesker er mennesker, dyr er dyr. Å tro at en gris kan føle glede på samme måte som et menneske er latterlig». Men er det virkelig så enkelt?

Nei, det er nok ikke det. Og få ganger i historien har forskere og dyreeiere vært mer uenig. De færreste hundeeiere er vel i tvil om at hunden deres viser glede og forventning når joggesko og lenke hentes fram. Eller at hoppende og sprettende kuer er lykkelige når de slippes på vårbeite. Faren min er sikker på at griser kan smile. Denne typen atferd tolkes på samme måte av de aller fleste mennesker – også barn – og gir ikke mening hvis man tror at dyr kun reagerer på smerte og frykt. Allikevel tviler mange forskere på at dyr har emosjoner.

De siste årene er det gjort mange forsøk for å bevise de positive emosjonene hos dyr. Listen over eksperimenter er overbevisende og blir stadig lengre. For eksempel er det funnet at hippocampus – en del av hjernen som jobber med hukommelse – vokser hos både dyr og mennesker som har det godt. De positive emosjonene gir bedre hukommelse og økt evne til å lære.

Ved hjerneskanning av mennesker og dyr som spiser noe godt, lyser de samme områdene opp. Man finner også igjen de menneskelige gledeshormonene som serotonin, dopamin og oksytocin hos dyr som steller avkommet sitt eller venter på en godbit. Når disse stoffene skilles ut, viser dyr atferd som forteller at de er rolig, glade, trygge og tilfredse.

I forskningens søken etter bevis på positive emosjoner hos dyr, blir lek ofte brukt. Lek er en overskuddsaktivitet som finnes hos de fleste dyrearter og som vanligvis kun sees når viktige behov som mat og trygghet er dekket. I mange land avhornes kalver med minimalt av smertestillende medisiner. Ettersom kalver sluttet å leke i perioden etter avhorning, skjønte man at de ikke hadde det bra. Fravær av positive emosjoner ble brukt som vitenskapelig bevis for at avhorning må skje med langtidsvirkende smertemedikamenter.

"De færreste hundeeiere er vel i tvil om at hunden deres viser glede og forventning når joggesko og lenke hentes fram. Eller at hoppende og sprettende kuer er lykkelige når de slippes på vårbeite."

Annonse

Når min datter Ida venter på bestemor og bestefar, hopper hun. Hopp, hopp, hopp, avløst av små løpeturer. Det er ikke vanskelig å skjønne at hun gleder seg. Samme type forventningsatferd brukes i forskning på positive emosjoner. Griser som forventer mat eller mer plass, bytter ofte mellom hopping, løping, snurring, graving og kasting på hodet. Forskning har også vist at både høner og kuer gleder seg til å være sammen med bestevenninnene sine.

Dyr lager også lyd og vokalisering kan være et tegn på positive emosjoner. Kattens velkjente maling når den mett og tilfreds krøller seg sammen på sofaen. Kua og søyas lavfrekvente breke- og rautelyder når de er sammen med barna sine. Og den kanskje morsomste studien av alle – i alle fall for rottene som var med – viste at disse små gnagerne ler når de blir kilt.

Til tross for at de indirekte bevisene innen hjerneforskning, fysiologi og atferd er overveldende, er det kanskje ikke mulig å bevise en gang for alle at mange dyr har emosjoner som oss mennesker. Uansett bør vi la tvilen komme dyrene til gode. Alle som eier eller jobber med dyr bør gi dyrene gode opplevelser. Dette gjelder både kjæledyr og produksjonsdyr.

Slipp kanarifuglen ut av buret og la den fly fritt av og til – med vinduene lukket, selvfølgelig. Kjøp to kaniner til barna i stedet for en – ja, kaninene blir faktisk apatiske og depressive av et liv i ensomhet. Hold kalver i grupper eller par fra én ukes alder, selv om dette ikke er et krav – de er sosiale dyr.

Gi dyrene miljøberikelse som mer plass, utegang og mulighet for sosial kontakt. Det er positive emosjoner som gir dyrene god velferd, ikke fravær av negative.

Neste artikkel

Vil redusere nitrogenutslipp ved å kjøpe opp land