Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Naturen er best på ekstremvær

Jeg har ikke gledet meg over den stekende solen i sommer slik jeg pleier. Det var ikke gøy å se golde, tørre åkre eller planter sture i egne pallekarmprosjekter.

Ikke bare er åker og eng svidd av, det har brent i skogen, kraftmagasiner er rekordlave, og gytebekker har tørket ut, skriver Ragna Kronstad. Dette bildet er fra Telemark. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Aldri har jeg heller vært mer fornøyd med at jeg hadde lagt ferien nordover. Det ble varmt også i Nord-Norge, men jeg fikk se grønt gras og kyr beitende på frodige enger. Jeg kjørte langs den vakre Helgelandskysten, utpå på øyer og fiskevær der en liberalistisk landbrukspolitiker ville synes det strengt tatt var unødvendig dyrt å ha landbruk.

Denne sommeren var en viktig påminnelse om at vi trenger landbruk i absolutt hele landet. Den frodige grønnfargen jeg så nordpå prentet seg inn som et av årets vakreste sommerminner.

Tilbake fra ferie leser jeg om korttenkte løsninger: Krav om investeringspakker til vanningsanlegg og genmodifiserte planter som er designet for å takle varme og tørke. Men hva hjelper det når neste ekstremvær periode igjen er flom og nye nedbørsrekorder? Naturen vår kan hamle opp med ekstremvær, bare vi lar naturen vår være mest mulig natur.

Ikke bare er åker og eng svidd av, det har brent i skogen, kraftmagasiner er rekordlave, og gytebekker har tørket ut. Det får konsekvenser om dette kun resulterer i kortsiktige, tekniske løsninger og klimatiltak, mens vi fortsetter å tyne naturen.

Det internasjonale Naturpanelet IPBES la i vår fram en rapport som understreket at vi verken klarer å stanse klimaendringene eller motstå de negative konsekvensene av dem dersom vi ikke tar bedre vare på naturen. Vassdrag og myrer er for eksempel effektive barrierer mot brann. Svenske forskere har vist at det brenner sjeldnere i områder med intakte myrer enn i områder uten myr. Når det først brenner, blir omfanget mye mindre i myrområdene.

Skogbruk er et såkalt klimatiltak. Men moderne, tettvokste, drenerte skoger brenner bedre enn fleraldrede gammelskoger som har brent før, og som tåler brannen bedre. Det derfor et dårlig klimatiltak når regjeringen støtter planting av enda tettere skog, og den burde heller øke skogvernet og sikre det lille vi har igjen av øvrig gammelskog. Skognæringen vil også på flere andre måter tjene langsikt på et skogbruk som er «natur-likt».

Annonse

Fornybar energi er bra, men ikke når vindkraftverk ødelegger villmark og gammeldagse vannkraftverk fortsatt får lov til å tørrlegge elveleier. Med tørre elveleier synker grunnvannsspeilet rundt vassdraget, noe som gir problemer for jordbruk, skogbruk og vill natur. Dermed forsterkes tørkeperioder som vi har nå. Alle gamle kraftverk må snarest få nye vilkår som tar bedre vare på vassdragsnaturen, og vi har ikke plass til mange nye vannkraftverk når 70 prosent allerede er bygget ut.

Forskning har også vist at rikt artsmangfold gir naturen større robusthet som innebærer motstandskraft mot endring, og den får en raskere evne til å hente seg igjen etter forstyrrelser. Dette gjelder også den delen av naturen vi bruker og henter ressurser fra, ikke bare den uberørte delen.

I landbruket nytter det ikke å effektivisere og sentralisere enda mer, med enda flere høytytende kyr som har vært foreslått som klimatiltak. I dag er dyra våre avla slik at de skal yte mye, og gamle raser som kunne ha klart seg bedre med mindre fôrtilgang i en periode, er det veldig få av. «Nøysomme» dyr er blitt for ulønnsomme.

Hvordan vi har behandlet jorda vår er også nylig blitt belyst her i Nationen av Trond Ivar Qvale. Jord som får være jord med samspillet av planter, røtter, husdyr og mikroorganismer tåler langt mer enn steril jord med monokultur.

En annen bonde jeg har fulgt i noen år, Petter Simonsen, som driver Østre Pavestad Gård, dyrker gamle kornsorter med økologiske metoder. I fjor tålte avlingene hans regnet godt. I år er ikke kornet tørkestresset. Urkornsortene han dyrker har et sterkt rotsystem og er hardføre og nøysomme. Da blir det kanskje lavere avling sammenlignet med toppresultater på monokultur med genmodifiserte planter, plantevernmidler og kunstgjødsel, men avlingene blir jevnere.

Lavere produksjonsmål høres vel gresk ut for landbruk og skogbruk, samt for kraftbransjen, men naturen er høytytende og robust over tid om vi ikke pusher altfor hardt. Ved å etterligne naturens prosesser mest mulig, er vi tryggest på at produksjonen vår tåler mer.

Det er bare å se på oss mennesker. Vi yter best om vi ikke må prestere vårt ytterste hver eneste dag. Det er sunt å være mosjonist med jevne resultater, ikke toppidrettsutøver med rekordytelse.

Neste artikkel

Hvor kommer maten fra?