Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Miljøfiendtlig plantevern-sprøyt

Ny sprøyte-forskrift tvinger fram mer miljøskadelige måter å bekjempe ugras på som jordkoking og flambering av åker.

I motsetnig til mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder, må plantevernmidler gjennom grundige undersøkelser før godkjenning. Foto: Erling Fløistad/NIBIO
I motsetnig til mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder, må plantevernmidler gjennom grundige undersøkelser før godkjenning. Foto: Erling Fløistad/NIBIO

I juni 2015 kom det en ny forskrift for bruk av plantevernmidler som pålegger alle yrkesbrukere å sette seg inn i prinsippene for det som kalles “integrert plantevern”.

Vi som har tillatelse til å kjøpe og bruke plantevernmidler skal ikke lenger kun gripe etter åkersprøyta og dunken med Roundup når vi skal bekjempe kveke i åkeren, først skal vi vurdere andre metoder “mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder skal alltid foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive”.

Målet er holde bruken av plantevernmidler på et økonomisk og økologisk forsvarlig nivå, samtidig som at risikoen for menneskers helse og miljø skal reduseres. Men er økt bruk av mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder forenelig med målet om å redusere helse- og miljørisiko ved planteproduksjon? Mest sannsynlig ikke.

For om du finner opp en ny mekanisk eller ikke-kjemisk bekjempelsesmetode er det ingen krav som stilles. Du kan gjøre akkurat hva du vil. Om jeg vil bekjempe kveke neste høst med napalm kan det i prinsippet være helt innafor IPM-forskriften.

Ikke bare det, i Akershus er det et miljø-tilskudd på 150 kroner per dekar for å ta i bruk det som kalles for flamming. Metoden går ut på å bruke en rad med propanbrennere som brenner ned ugraset i åkeren. Men det er aldri foretatt noen vurdering på hva 2000 grader flammer gjør på ikke-målorganismer i åkeren.

Flammer ser meg bekjent ikke forskjell på en ugras og bier. Og hva med oss operatører? Å kjøre rundt med gasstanker og flambere jordene må være helt eksepsjonelt mye farligere enn en tank med kaldt vann med et par prosent ugrasmidler.

For ikke snakke om CO2-utslippene ved å flambere en åker. Det går med 6 til 8 kilo gass per dekar, som gir et CO2-utslipp minst 50 ganger større enn en overfart med åkersprøyta.

Og når vi først snakker om CO2-utslipp. I vinter ga Norsk Landbrukssamvirke sin Innovasjonspris til selskapet Soil Steam International for ei maskin som “damper jorda”. Oppfinner og en av gründerne Kjell Westrum forteller i Nationen at “All fritid ble brukt på forsøk med å sterilisere jorda – uten kjemikalier. Til slutt endte vi opp med damp”.

Annonse

Men for å varme vann (som også er et “kjemikalie”) opp fra flytende til gass må det brennes 400 liter diesel per dekar. Det gir utslipp på over 1000 kilo CO2 per dekar, eller 2500 ganger åkersprøyting.

Plantevernmidler må igjennom en hel smørbrødliste av krav.

Dampen injiseres i jorda slik at ugrasfrø, nematoder og sopp dør. Det samme vil fordelaktige organismer som ikke tåler radikalt endrede temperaturforhold gjøre. Kanskje kan noen mark evakuere ned under sjiktet som steriliseres, men langt fra alle.

En sånn behandling vil altså ha sterk skadevirkning på det biologiske mangfoldet i jorda, men siden det ikke er definert som et plantevernmiddel er det ingen som bryr seg.

Eller hva med maskina som sender 7000 volt gjennom plantene som ble vist fram som et alternativ til ugrasmidler nå på Agromek i Danmark. Hva skjer med rådyret som ligger i åkeren når det går 7000 volt gjennom det?

Vi kan også nevne mekaniske alternativer til kveke-bekjempelse som gjentatt harving annenhver uke gjennom høsten, eller fresing med jordfres som legger jorda åpen for vind- og vannerosjon og reduserer organisk-innholdet i jorda som følge av økt oksygentilgang.

Et plantevernmiddel med sånne egenskaper ville aldri vært tillatt. Plantevernmidler må igjennom en hel smørbrødliste av krav; det skal ha tilfredsstillende agronomisk virkning, det skal ikke ha uakseptable skadevirkninger på mennesker, husdyr, dyre- og planteliv eller det biologiske mangfoldet, miljøet for øvrig og på ikke-målorganismer.

Metastudier hittil viser at plantevernmidler knapt har noe påvirkning på jordlivet (Rose 2016): «Når ugressmidler brukes som anvist har de helt ubetydelige konsekvenser for jordlevende organismer og funksjoner i jorda».

Om mekaniske og ikke-kjemiske alternativer virkelig skal brukes må de først vurderes opp mot de kjemiske alternativene i langvarige feltforsøk. De må være bedre mot ikke-målorganismer. De må være bedre for jordlivet. De må være bedre for karbonbinding i jord. De må gi mindre erosjon. De må gi mindre CO2-utslipp. Og dette må de bevise.

Forskriften som den står i dag virker å komme fra et realfaglig og praktisk vakuum der misforstått miljø-ideologi har tatt overhånd og det bare tas for gitt at kjemisk = slemt og alt annet er bra. Det er det ikke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rydd i kjøleskapet og sett proppen i badekaret