Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Landbruket kan og må hindre insektdøden»

Når landbruket forsvarer sitt standpunkt mot ulv, trekkes det fram at beitenæringa er viktig for biologisk mangfold og kulturlandskap. Landbruket burde bruke argumentet langt oftere.

Pollinering: Å redde insektene er omtrent det viktigste vi kan gjøre ved siden av å produsere mat. Foto: Susanne Lindberg / Mostphotos

Biologisk mangfold nevnes kun én gang i jordbrukets krav til staten i 2017. Det er ganske pussig, når det nevnes i hver eneste ulvedebatt. Blomstene, biene og andre insekter, som utgjør størstedelen av biomassen i begrepet «biologisk mangfold», burde være et hovedargument i debatten om norsk landbruk.

Å produsere mat er landbrukets viktigste oppgave, men å ta vare på insektene våre seiler opp som en superviktig bonus. Næringa har kastet seg på klimabølgen, så hva med å redde naturen samtidig?

I høst kom den apokalyptiske nyheten om at det i en rekke studerte tyske verneområder er 75 prosent færre insekter enn for 25 år siden. Ingen kan forklare årsakssammenhengene med sikkerhet, men mange piler peker mot landbruket i en eller annen form. Intensivt drevet jordbruksareal med bruk av sprøytemidler er ikke bra for insektlivet. Et variert og artsrikt kulturlandskap er noe ganske annet enn et effektivt, høytytende landbruk. Det mangfoldige kulturlandskapet vi hadde for bare noen tiår siden er blitt forvandlet til ørken fordi produksjonene er blitt ensrettet og såkalt «effektivisert».

Som all bruk av naturressurser, påvirker bruk av jord det biologiske mangfoldet. Det er helt opplagt å undersøke selve jordsmonnet man dyrker i først. I hvilket jordsmonn er det mest kryp og mikroorganismer? I økologisk drevet jord. Det har forskning vist igjen og igjen. Meitemark og mikrofauna er ikke fan av kunstgjødsel og plantevernmidler.

Et levende jordsmonn med uendelige variasjon av meitemark og mikroorganismer holder på jordas evne til å produsere mat lenge. Ikke bare et det mer meitemark, det er mer sommerfugler også. En svensk studie viste at det er 60 prosent flere sommerfuger på økologiske gårder.

Det er i gjennomsnitt flere arter planter og dyr i produksjonsarealene på økologiske gårdsbruk enn på konvensjonelle. Det viser et av de største forskningsprosjekter som har sett på effektene av økologisk landbruk, som inkluderte 1500 jordstykker og tilgrensende arealer på over 200 gårder i 12 ulike regioner i Europa og Afrika.

I de fire studieområdene med åkerbruk og hagebruk i Østerrike, Frankrike, Nederland og Tyskland, var det til sammen over 45 prosent flere arter på de arealene som var drevet økologisk. Men hva gjør man ikke for å brødfø verden?

Et argument mot økologisk landbruk er at det er arealkrevende fordi det gir lavere avling, og at det dermed går utover biologisk mangfold fordi arealbehovet blir større. Da overser man glatt flere ting. For det første gir godt drevne økologiske arealer, med innslag av ekstensiv drift, altså økt biologisk mangfold, inkludert arter som knapt finnes andre steder. For det andre er situasjonen i Norge at dyrkingsarealet går ned som følge av gjengroing, og for det tredje er arealene som går med til å dyrke mat vi bare kaster trolig større enn arealbehovet til økologisk drift.

«Som all bruk av naturressurser, påvirker bruk av jord det biologiske mangfoldet.»

Annonse

Føre-var når det kommer til økologiske konsekvenser er klokt. Mange plantevernmidler har i etterkant vist seg ikke å være så fantastiske, likevel. EU har innført et midlertidig forbud mot neonikotinoider, fordi det er mistanke om at stoffene medvirker til at biene dør. Burde vi ikke ha en politikk som hjelper landbruket ut av sin plantevern- og kunstgjødselavhengighet, slik at vi kan produsere mat som i minst mulig grad påvirker livsbetingelsene til våre minste kryp?

Men det holder ikke å legge om til økologisk. Restarealet er også svært viktige leveområder for insekter og fugler. Mellomarealene er viktige å skjøtte godt, i tillegg til slåtteeng, naturbeitemark og annen ugjødsla drift.

Disse lavavling-arealene kan ikke bli behandla som uvesentlig av næring eller myndigheter. En fjerdedel av truede arter i Norge er knyttet til kulturlandskapet

Åkerrikse, vipe, storspove, sanglerke, stær og gulspurv er blant artene som sliter. Fugler er viktige indikatorer på miljøtilstand, og nedgang i bestandene tyder på nedgang i produksjonen av miljøgoder generelt. Strukturendring har gitt oss denne situasjonen.

Insektdøden er ikke et skummelt fremtidsscenario, det skjer nå. Det dreier seg om helt grunnleggende økosystemfunksjoner som er viktige for våre samfunn. Å redde insektene er omtrent det viktigste vi kan gjøre ved siden av å produsere mat. Det må nevnes litt flere ganger utenfor ulvedebatten også.

Ragna Kronstad skriver i Nationens spalte Faglig snakka hver fjerde onsdag. De andre skribentene er Øystein Heggdal, og forskere fra Ruralis og Veterinærinstituttet.

Neste artikkel

Fleire bønder seier økonomien har gått i feil retning