Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frilandsgris er ingen løsning

Industrialisering av husdyrhold muliggjør kontrollregimet som fanger opp dårlig dyrevelferd.

Utegris: Har flere ribbensbrudd og biteskader, skriver kronikøren. Foto: Siri Juell Rasmussen
Utegris: Har flere ribbensbrudd og biteskader, skriver kronikøren. Foto: Siri Juell Rasmussen

Etter videoene og bildene og all negativ oppmerksomhet rundt dyrevelferden til grisen har jeg bare gått og ventet på at noen skal foreslå at det eneste riktige er å gå for frilandsproduksjon av gris.

Det forlaget kom i VG 18. juni fra gründer av kolonihagen Jon-Frede Engdahl.

Han skriver at norske bønder har blitt forledet til å bygge store, kapitalkrevende fjøs, for effektiv og konkurransedyktig produksjon. Automatiseringen gjør at bønder ikke lenger ser etter dyra og at avvik ikke fanges opp. At tilfellene på Rogaland ikke er et lokalt fenomen, men heller vitner om en systematisk og gjennomgående svikt i hele bransjen.

Løsningen mener han er følgende; “Det beste er frilandsgris, den diametrale motsetningen til dagens kunstige, kostnadskrevende og høyintensive svineproduksjon.”

Jeg skal prøve så godt jeg kan å overse den ufattelig nedlatende tonen Engdahl legger opp til med å si at bønder “forledes til å investere”. Vi snakker her om rundt 3000 selvstendig næringsdrivende som Engdahl altså mener ikke er i stand til å forstå helt elementær økonomi.

At verken revisorer, økonomirådgivere eller bankene som låner ut pengene heller har begrep om hva en dekningsbidragskalkyle, en sårbarhetsanalyse eller noe så enkelt som en nedbetalingsplan er for noe.

Om Engdahl hadde hatt noe form for kontakt med den næringa han skriver om, hadde han visst at for hvert eneste fjøs som bygges er det mange ganger flere fjøs som ender opp som tegninger lagt i en skuff. Jeg veit, fordi jeg har en tegning i en skuff.

Tegningene havner der etter måneds- eller årevis med avveininger om hva som er rett på hver enkelt gård og for hver enkelt person.

De tegningene som faktisk realiseres er det mange årsaker til. En grunn kan være at utbygger vil ha mer automasjon for å slippe tunge og repetitive arbeidsoppgaver.

De vil spare skuldre ved å sette inn automatiske fôringsanlegg. Spare lungene på seg selv og på grisen ved å sette inn avanserte klimastyringssystemer. Følge med på grisens helse og tilvekst gjennom daglige oppdateringer på alle innsatsfaktorene i fjøset. De vil bygge nye fjøs fordi det gamle er utslitt eller ikke klarer nye dyrevelferdskrav. Og de vil kanskje bygge nytt fordi de vil utvikle gården og skaffe seg en helstilling hjemme på gården.

Annonse

Det kan faktisk hende de bygger nytt fjøs for å tjene penger også. Enn det.

Frilandsgris er ingen magisk sølvkule for dyrevelferden. Tall fra Danmark, der de har frilandsproduksjon med litt størrelse, viser at økologiske frilandsgris hadde nesten fire ganger så ofte tegn på gamle brudd på ribben som konvensjonelle griser, og tre ganger så ofte byller, sår etter halebitt og betennelser.

Når grisene springer rundt ute, er det ikke mulig å få samlet opp gjødsla på noe fornuftig vis, noe som igjen fører til rundt fire ganger økt tap av nitrogen, enten i form av økt avrenning til vann og vassdrag eller fordamping.

Har du grisene på friland i skogen er alle disse næringsstoffene tapt, og kan ikke resirkuleres inn igjen i fôrproduksjon.

Griser som oftere er syke, har hyppigere tilfeller av innvollsorm og snyltere som i tillegg ratter rundt og graver i jorda vil også ha høyere fôrforbruk per kilo tilvekst.

Det vil si at du må produsere mer korn, soya og raps for samme mengde svinekjøtt.

De som krever en umiddelbar avvikling av industrielt husdyrhold når de ser videoer og bilder som de fra Rogaland, kan virkelig ikke vite hvor vi kommer fra.

At slike videoer og bilder ikke ble publisert på 50-tallet var ikke fordi sånt ikke forekom, det var fordi vi ikke hadde noe Mattilsyn eller dyrevelferdslov.

Med bare rundt 3000 svinebønder i Norge er det mulig for Mattilsynet å føre kontroll, noe som ville vært nesten utenkelig om vi skulle av-industrialisert svinenæringa og spredt produksjonen ut på titusenvis av produsenter. Industrialisering og profesjonalisering er nettopp hva som gjør et sånt kontrollregime mulig.

De som krever avvikling av industrielt husdyrhold når de ser bilder fra Rogaland, kan virkelig ikke vite hvor vi kommer fra.

At det finnes enkelte produsenter som ikke klarer å overholde regelverket i dag, betyr ikke at alle produsentene ville klart å overholde regelverket om grisene bodde i hytter i skogen.

Å finne et relativt lite problem innenfor dagens produksjonssystem og blåse det opp til å skulle være en definerende systemsvikt er helt meningsløst.

Prøv å skalere hvilket som helst system opp til å gjelde 1,5 millioner slaktegris og det vil unektelig følge uforutsette problemer med på kjøpet.

Neste artikkel

Urfolks matsystemer må beskyttes