Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er smittefaren i Norge for stor?

Har vi sovet i timen når det gjelder biosikkerhet? Er det på tide å våkne opp?

Hva vi gjør for å unngå smitte? Det påvirker hvor godt vi klarer å holde sykdommer unna grisene. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Hva vi gjør for å unngå smitte? Det påvirker hvor godt vi klarer å holde sykdommer unna grisene. Foto: Benjamin Hernes Vogl

I august i år ble det for første gang påvist antistoffer mot porcint respiratory corona virus (PRCV) i norsk svinehold. Dette viruets kan forårsake luftveisinfeksjon hos gris. Det har blitt tatt prøver fra et titalls svinebesetninger som har solgt, kjøpt eller befunnet seg i geografisk nærhet til de besetningene der det først ble funnet antistoff mot viruset.

Epidemiologiske data over persontrafikk, kjøp, salg, hygiene, import av fôr eller utstyr etc. har vært samlet inn uten at vi så langt har kunnet si med sikkerhet hvordan viruset har kommet inn i den norske svinepopulasjonen.

Det vi imidlertid har fått indikasjoner på er at biosikkerheten i norske svinebesetninger ikke er så god som vi ønsker å tro. I det mest svinetette området i Norge er det likevel noen få besetninger av de som har blitt prøvetatt som foreløpig ikke er rammet. Det kan indikere at det er mulig å ha en høy biosikkerhet, og at det her kan være bønder som har stor bevissthet rundt nettopp smittevern. Eller er det kun snakk om flaks eller uflaks?

Biosikkerhet i norsk landbruk handler om flere nivåer av sikkerhetsbarrierer. Disse skal minimere risikoen for at nye smittestoff kan bli introdusert i og kunne spres videre til andre husdyrhold. Noen ganger, som for PRCV, ser ikke konsekvensene ut å være så store. For andre smittestoff vil det kunne få langt alvorligere konsekvenser med sykdom, restriksjoner og tiltak for bekjempelse, som kan være avliving og destruksjon av hele besetninger.

Landegrenser er ikke en garanti lengre for at smittestoff ikke introduseres i Norge.

Det å ha tilstrekkelig kunnskap om mulige smitteveier er helt nødvendig for å kunne forebygge introduksjon av smitte. Smitte kan komme inn via matvarer som ikke er tilstrekkelig varmebehandlede, upasteuriserte melkeprodukter, utstyr som ikke er tilstrekkelig rengjort og desinfisert, transport, klær, luft, støvler, smågnagere eller andre dyr, insekter, persontrafikk, handel med dyr og import av grovfôr.

Hver og en av oss bør tenke gjennom vår adferd for å kunne minimere trusselen en mulig introduksjon av smittsomme sykdommer til husdyrpopulasjonen utgjør.

Annonse

Landegrenser er ikke en garanti lengre for at smittestoff ikke introduseres i Norge. Fremmede arter som villsvin kan spre smitte, men for at en sykdom som afrikansk svinepest skal spre seg raskt fra og i Europa og til Norge i nær fremtid, er den avhengig av mennesker.

Spekepølser eller ubehandlede kjøttvarer som tas med hjem etter utenlandsreisen eller trailersjåføren som har med påsmurt matpakke fra Øst-Europa kan være nok, dersom matrestene gjennom ubetenksomhet havner i naturen og villsvin spiser dem.

Også jaktreiser til områder hvor for eksempel afrikansk svinepest allerede er etablert kan bidra til smitteintroduksjon, blant annet via klær og utstyr.

Biosikkerhet på gårdsnivå inkluderer tiltak for å hindre smitte via personer, dyr, utrustning eller fôr. Slike tiltak omfatter smittesluser, vask, desinfeksjon av støvler og hender, egne klær og luer til besøkere. I tillegg må en sikre at rotter og mus, småfugl og andre dyr ikke har tilgang til husdyrholdet.

All utrustning rengjøres og desinfiseres dersom det er brukt av andre husdyrhold. Ved innkjøp av dyr fra andre husdyrhold med annen smittestatus eller import av dyr er det viktig at krav og anbefalinger fra myndighetene og næringen for import (KOORIMP) følges. Innkjøp av grovfôr fra land med en annen smittestatus enn Norge vil alltid være en risiko for introduksjon av smitte og bør unngås.

Ville arter som villsvin vil også kunne spre smitte mellom husdyrhold, både via luftbåren smitte, men også via kontakt til for eksempel utegående griser. Sannsynligheten for kontakt med viltlevende dyr er større for utegris enn for gris som holdes innendørs. I tillegg til de allerede nevnte smitteveier så kan noen agens spres via luft. Dette gjelder fremfor alt små viruspartikler.

Kommer en smittsom sykdom som for eksempel afrikansk svinepest til norsk svinehold, vil det få enorme konsekvenser. Akkurat denne sykdommen er så smittsom og dødelig for dyrene at den vil kunne oppdages relativt raskt. Slik er det ikke alltid.

Hvor raskt en slik sykdom oppdages vil ha stor betydning for hvor store konsekvenser det vil kunne ha for norsk landbruk og samfunn. Vi vet at smitte vil kunne spres raskt mellom svinehold i Norge. Det finnes ikke noen vaksine eller behandling mot afrikansk svinepest. Bekjempelse av sykdommen vil være total utslakting av berørte besetninger, inkludert nærliggende nabogårder. Ett utbrudd av slike alvorlige smittsomme dyresykdommer vil og påvirke matsikkerheten og dermed tilgangen på norsk kjøtt for den norske forbrukeren.

La PRCV-utbruddet/påvisningen i norsk svinehold være en vekkerklokke som får hver og en av oss. Tenk på egen adferd for å minimere risikoen for introduksjon av langt verre dyresykdommer til norsk landbruk. Disse vil ikke bare ramme norsk landbruk hardt men også deg og meg som forbrukere i Norge.

Neste artikkel

Å gjøre det usynlige synlig