Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En global dyrevelferdsseier

La oss tenke større enn Rema 1000 og Dyrevernalliansen om dyrevelferd. Mye større.

Kanskje er det et tegn i individualismens tidsalder at Rema 1000 i tospann med Dyrevernalliansen innfører et eget dyrevelferdsmerke. Så forbrukere med dyp portemoné kan kjøpe seg bedre kjøtt-samvittighet. Det er dyrevelferd for få dyr og til høy kostnad som tres ned over hodene til husdyrprodusenter. Hva om vi prøver å være bitte litt mer ambisiøse enn Dyrevernalliansen og Rema 1000? Hva om vi heller ser på hva landbruksmyggen Norge kan gjøre for dyrevelferd på et globalt nivå? La oss tenke stort.

Ser vil på svineproduksjon er de lavthengende fruktene for økt dyrevelferd tatt. Vi gjorde de tunge investeringene i bøyd jern og betong, og oppfylte kravet om løsdrift for purker i år 2000. Større arealkrav til slaktegriser har igjen gjort det mulig å slutte å klippe av dem halen. Men vi kan ikke eksportere norske arealkrav og norske innredningsløsninger. Vi kan ikke tvinge amerikanske svinebønder til å slippe løs purka.

Men det finnes en annen vei inn i verdens fjøs; genetikk.

For også i Norge er det en lavthengende dyrevelferds-frukt igjen. For ikke å si to. 1. januar 2018 skulle det være slutt på kirurgisk kastrering av griser i EU. Men dagen kom og gikk, i likhet med Norges dato nesten 10 år tidligere, uten at noe endret seg. På grunn av at enkelte ukastrerte hanngris utvikler en lukt som enkelte forbrukere reagerer på, er den middelalderske skikken med kirurgisk kastrering fortsatt i bruk verden over.

Annonse

I dag finnes det to alternativer til kirurgisk kastrering, men begge har sine ulemper. Den ene er i bruk i Norge på fem prosent av rånene, og kalles immunkastrering. Da får ukastrerte hanngriser to sprøyter i nakken rundt en måned før slakting. Sprøytene inneholder et stoff som gjør at de ikke utvikler rånelukt. Men metoden har ikke tatt av og noe av grunnen er visst nok at slakteriene frykter forbrukerne skal se på immunkastrering som et “unaturlig” stoff i maten. Et annet alternativ er å bare slakte råner ukastrert, men ta sviprøver av fettet på slaktelinja og sortere ut gris som lukter. Denne metoden er mye brukt i Nederland, men de er avhengig av å eksportere til Asia, og asiatiske oppkjøpere kan visst nok finne på å sende hele forsendelser i retur om de finner ukastrerte griser i lasten. Så mye frykter de råne-lukta.

Vi kunne sikkert fått en av disse metodene til å fungert på hele det norske markedet, men det gjør ingenting globalt sett. Det er imidlertid et alternativ igjen; genredigerte griser som ikke produserer luktstoffet i det hele tatt. Norsvin er nå i gang på et fireårig forskningsprosjekt sammen med Geno, Graminor, AquaGen, NMBU og Bioteknologirådet for å se om det er mulig å bruke genteknologien Crispr til å lage en ikke-luktende ukastrert hanngris. Og gjennom sitt datterselskap Topigs Norsvin, verdens nest største svinegenetikkselskap som er inne med DNA i over 100 millioner slaktegris verden over, kan dette bli en enorm dyrevelferdsseier for gris verden over.

Og da har vi bare skrapet i overflaten på hva som er mulig. I Norge er vi fri for sykdommer som PRRS og Afrikansk svinepest. Griser som er resistente mot disse sykdommene trenger vi ikke, men det gjør verden. PRRS er en luftbåren virussykdom som det ikke finnes noe vaksine for og som bare må smitte seg gjennom hele besetninger ved et utbrudd. Viruset gir symptomer som blant annet høy feber, dødfødsler, lamhet, diaré og økt dødelighet. I USA er det estimert at PRRS alene koster nesten seks milliarder kroner i året. De flokkmedisinerer hele besetninger med antibiotika for å behandle følgesykdommene. For ikke snakke om lidelsene til flere hundre millioner gris og røkterne deres.

Dette var grisen. Så kan vi legge til NRF-kua til Geno, oppdrettslaks og norsk planteforedling. Dette er dyrevelferd på et globalt nivå, som vil redusere kostnader for svinebønder, for griser og for forbrukere. Det er en praktisk gjennomførbar og pragmatisk løsning for hundrevis av millioner dyr verden over. Og selv om det ikke vil gi inntekter til Rema 1000 og Dyrevernalliansen eller tilfredsstille veganerne, er det et godt første steg.

Men dette vil kreve at Genteknologiloven, som i alle praktiske henseende er en tankeforbud-lov mot bioteknologi, fjernes helt – eller i det minste endres i tråd med forslaget til Bioteknologirådet. Det vil kreve metaforiske baller av regjeringen å legge til rette for en næringspolitikk som kan føre til at vi slutter å skjære faktiske baller av griser. Jeg håper på vegne av hanngris verden over at regjeringen gjør det.

Neste artikkel

Nei til resistente storfe