Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Blindpassasjer med konsekvenser

Du har fått et sår i foten som ikke gror. Du får behandling med antibiotika av legen, men ingenting hjelper. Etter hvert blir det så ille at benet må amputeres. Det er i beste fall. I verste fall dør du av blodforgiftning.

Vi reiser mer enn før. Såkalte "gatehunder" som vi tar med oss hjem til Norge kan ha med seg resistente bakterier. Foto: Sompan Paisan / Mostphotos

Antibiotikaresistente bakterier er ikke ett nytt fenomen. Faktum er at resistente bakterier forekommer helt naturlig, og at bakteriene har evne til å forhindre at deres konkurrenter kan vokse og spre seg mer enn dem selv.

Etter at Alexander Fleming oppdaget det første penicillinet i 1928 og andre antibiotika ble fra 1940-tallet tatt i bruk for å bekjempe bakterielle infeksjoner, har forekomst av resistente bakterier øket på verdensbasis. Den store utfordringen er at det ikke er blitt utviklet nye antibiotika eller andre effektive alternativer på 20 år. Konsekvensene på verdensbasis kan bli fatale.

Se for deg følgende scenario: Du har fått et sår i foten som ikke gror. Du får behandling med antibiotika av legen, men ingenting hjelper. Etter hvert blir det så ille at benet må amputeres. Det er i beste fall. I verste fall dør du av blodforgiftning.

I Norge i dag virker et slikt scenario usannsynlig, siden forekomsten av antibiotikaresistente bakterier, sett i et internasjonalt perspektiv, er forholdsvis lav her. Norge bruker minimalt med antibiotika innenfor husdyrnæringen i motsetning til andre deler av verden. Likevel, resistens respekterer verken artsgrenser eller landegrenser.

Derfor er dette et problem som må bekjempes og kontrolleres globalt. Til tross for et meget begrenset forbruk av antibiotika i Norge, hvor fremfor alt det lave forbruket til husdyrnæringen er i særklasse internasjonalt, vil situasjonen i Norge kunne forverres, da resistente bakterier kan spres over landegrenser.

En endring i forekomsten av resistens i Norge vil ikke skje over natten, men en stadig tilførsel av resistente bakterier fra andre deler av verden vil etter hvert bidra til en økt forekomst av resistens her, også.

Det er mange måter resistente bakterier fra utenlands kan spre seg til Norge på.

• LES OGSÅ: Fleire land kjempar mot antibiotikaresistente bakteriar

Vi reiser mer enn før. Gjerne til varmere land med sykdommer som forekommer hyppigere enn i Norge og hvor forekomsten av resistente bakterier er høyere enn her, til dels betydelig høyere. Vi tar også gjerne med oss kjæledyrene våre når vi drar på ferie i Europa.

Det vi da nok ikke tenker så mye over, er at de vil eksponeres for en annen bakterieflora med mulige resistente bakterier. Det har også blitt mer vanlig å reise utenlands for av ulike årsaker å foreta en operasjon.

Dersom man da er uheldig og pådrar seg en bakteriell infeksjon, er det en høyere risiko for at bakteriene som forårsaker infeksjonen er resistente, ikke kun mot ett antibiotikum, men mot flere. Det er også slik at vi etter et utenlandsopphold ofte blir bærere av resistente bakterier med mulig potensial for spredning til andre bakterier. Det samme gjelder for kjæledyrene vi reiser med.

Resistente bakterier lar seg ikke stoppe av landegrenser.

Annonse

Så var det den importen da. Fjørfenæringen er avhengig av å importere rugeegg og daggamle kyllinger. I de siste år har det vært et stort fokus på forekomsten av resistens hos broilere. Import har vært en mulig årsak til forekomsten av resistens blant helt vanlige tarmbakterier hos broilere, siden forbruket av antibiotika til broiler i Norge er nærmest null. Fjørfenæringen har tatt grep og situasjonen har bedret seg.

Men ellers er det importen av husdyr til Norge liten. Derimot kan «gatehunder» vi tar med oss hjem til Norge og kjæledyrene utenlandske turister tar med seg på ferie hit, ha med seg resistente bakterier. Vi importerer også en del dyrefôr og matvarer fra land hvor resistente bakterier er mer vanlige enn i Norge. Dette kan også være en kilde til eksponering av resistente bakterier.

• LES OGSÅ: Vet ikke hvor farlige nye MRSA-bakterier er

Vi finner imidlertid ikke noen resistente bakterier fra produkter som er tilstrekkelig varmebehandlede, slik at tørrfôr og pelleterte varer ikke utgjør et problem.

Så hvordan kan vi forhindre spredning og utvikling av resistente bakterier?

Det viktigste av alt er hygiene. Før og under tilberedning av mat, bør hender og skjærebrett vaskes. Bruk ulike skjærefjøler for grønnsaker og for kjøtt. Skill mellom salat, grønnsaker og andre matvarer som ikke skal varmebehandles, og matvarer som må varmebehandles. Stek og kok kjøttet godt. Biffen kan være blodig, men det han ikke hamburgeren eller kyllingkjøttet. Slik unngår man og andre matbårne infeksjoner.

Vurder ditt behov for reise, og ikke minst ditt kjæledyrs behov for å være med deg til varme land som ikke bare har resistente bakterier, men og helt andre infeksjonssykdommer enn her i landet. Hjelp heller gatehunder og andre dyr i hjemlandet deres enn å ta dem med hjem.

• LES OGSÅ: Antibiotikaresistens påvist hos ville dyr i norsk natur

For å kunne minske utvikling og spredning av resistente bakterier trengs det samarbeid på tvers av landegrenser, harmonisering av overvåkingsprogram og ikke minst politisk vilje og kraft til å igangsette virksomme tiltak. Norge er et foregangsland i så måte, og vi bør verne om vår gode status uten at det blir en sovepute. Resistente bakterier lar seg ikke stoppe av landegrenser.

Agronomene Ragna Kronstad og Øystein Heggdal skriver fast i Nationens spalte Faglig snakka, sammen med forskere fra Veterinærinstituttet og Ruralis.

Neste artikkel

Sagflis som fôr til kua