Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alle skal ikke dyrke mat

Rektor ved Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling (HLB) på Jæren, Dag Jørund Lønning, lanserte i fjor Jordboka, og han har i løpet av vinteren publisert en rekke blogginnlegg som videreføring av bokprosjektet.

Mold: Forfatter rapporterer om økt interesse for mold, men det betyr ikke at alle skal ha en rolle i matproduksjonen, skriver Øystein Heggdal. Foto: Colourbox

I rektorens siste blogginnlegg “Å læra verda å fø seg sjølv” skriver han om hvordan interessen for mold og jord blomstrer, men det er utafor landbruket. Basert på anekdoter fra eget liv mener Lønning aldri å ha opplevd en slik interesse for mold og bruk av mold, og tar dette som tegn på at vi er i starten av en lokal matrevolusjon. Andelsbrukene opplever visst en eksponentiell vekst, 20 prosent av maten dyrkes i parsellhager og i “menneskenære prosesser” skriver Lønning.

Problemet er at brorparten av menneskene stenges ute av matproduksjonen av “industrilandbruket” som i tillegg er årsaken til enorme naturødeleggelser. I stedet bør en gjennomføre lokal matrevolusjon der alle (!) får roller.

La oss starte med påstanden om at 20 prosent av maten i verden dyrkes i “menneskenære prosesser”. Linken Lønning bruker går til GreenBiz, et nettsted for nyheter og eventer om bærekraft og grønn livsstil. De skriver i saken sin om urban produksjon av salat, micro-greens og persille, og viser igjen til en link til FNs landbruksorganisasjon FAO som visst nok skal gi oss grunnlag for at 15 til 20 prosent av verdens mat kommer fra urban produksjon.

Men det står ingenting om dette på FAOs egne sider. Og om det så var at 15 til 20 prosent av verdens micro-greens og persille-produksjon kom fra urban produksjon, noe jeg tviler sterkt på, er det noe radikalt forskjellig fra 15 til 20 prosent av verdens kalorier og proteiner.

Denne typen feilsitering av kilder er Lønnings modus operandi. Et annet eksempel kom i vinter da han kranglet med stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen om hvorvidt småbønder produserer 70 prosent av maten på 30 prosent av arealet. Jeg så på disse tallene for to år siden og det hele koker ned til at bønder med mindre enn 50 dekar i Afrika sør for Sahara produserer en relativt stor andel av maten som konsumeres i Afrika sør for Sahara.

I veldig menneskenære prosesser der barn slipper å gå på skolen og gjøre lekser fordi de må luke ugress i maisåkeren og kvinner får lov til å utfolde sitt potensial gjennom å sanke ved og bære vann hele dagen.

Alle skal ikke ha en rolle i matproduksjon. Alle skal ikke ha en rolle i verken energiutvinning, bygging av hus eller skriving av poesi. Alle skal ikke noe som helst annet enn at vi må få lov til å finne ut hva vi selv vil uten å tvinge andre til noe. Og hvis du vil inn i det etter hvert ekstremt komplekse økosystemet av yrker og utdanninger som finnes i moderne matproduksjon er det mer enn nok plass.

Du kan ta utdanning innen robotteknologi ved NTNU, statistikk på Blindern, genetikk ved NMBU eller du kan dumpe ut av videregående og likevel bli en av de beste kjøttskjærerne eller dyrebilsjåførene til Nortura. Eller du kan være odelsjente som aldri har vurdert et annet liv enn å være volumprodusent av melk og storfekjøtt, eller odelssønn som ender opp med å skrive om landbruk i stedet for å drive med landbruk.

Vi var fem milliarder færre mennesker og langt større andel av verdens befolkning var under- og feilernært enn i dag.

Annonse

LES OGSÅ kommentaren: Liten og stor – hand i hand?

For 100 år siden fantes ikke de fleste av disse jobbene, vi var fem milliarder færre mennesker og langt større andel av verdens befolkning var under- og feilernært enn i dag. Den gang fantes det ingen som med sikkerhet kunne si hvorfor purka fikk skuldersår, hvorfor akkurat denne sorten hvete ga god bakekvalitet eller hvorfor bekken vokste igjen med grønske rett ned forbi fjøset.

Men takket være forskning, utvikling og en uendelig spesialisering av yrker og utdanninger kjenner vi til disse sammenhengene og årsakene i dag og kunnskapen øker for hver dag som går. Kunnskap som igjen omsettes i en mer effektiv og mer miljøvennlig matproduksjon der det sløses med mindre ressurser som diesel, gjødsel og jordbruksarealer med lav produktivitet.

LES OGSÅ Faktisk.no sin faktasjekk av debatten i Nationen: Faktisk ikke sikkert om forholdet mellom små og store bruk

Det er klart det er store miljøkonsekvenser av å produsere mat til sju milliarder mennesker, men de konsekvensene forsvinner ikke om samfunnet omstilles til at “alle deltar” i matproduksjon.

De gangene vi har sett storskala forsøk på totalitære gjennomgripende og ideologisk drevne landbruksrevolusjoner har det resultert i noen av det 20. århundrets største menneskeskapte tragedier fra Sovjetunionen til Kina og Kambodsja. Humaniora-professorer som roper på landbruksrevolusjoner burde kanskje stikke fingeren i jorda.

Neste artikkel

Fleire bønder seier økonomien har gått i feil retning