Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tusk: – Den harde realiteten er at EU-landene er like splittet som før

EUs ledere lover å stå sammen i tykt og tynt, vel vitende om at svært vanskelige diskusjoner ligger foran dem.

EUs president Donald Tusk i samtale med Romanias president Klaus Iohannis på EUs uformelle toppmøte i den rumenske byen Sibiu torsdag. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB scanpix

En høytidelig erklæring med ti bud for EUs framtid. Det var hovedleveransen fra EUs uformelle toppmøte i den rumenske byen Sibiu torsdag.

«Vi vil stå sammen i tykt og tynt. Vi vil vise solidaritet med hverandre i tider der det er behov for det, og vi vil alltid holde sammen. Vi kan og vi vil snakke med én stemme», fastholdt stats- og regjeringssjefene i erklæringen.

Samhold er nødvendig hvis Europa skal gjøre sin stemme hørt, advarte Tysklands statsminister Angela Merkel.

– Verden sover ikke, sa hun.

– Vi må være innovative, vi må være sterke, og vi må være forente.

Ny strategi

På toppmøtet sparket stats- og regjeringssjefene i gang en bred diskusjon om EUs strategiplan for de kommende fem årene.

Diskusjonen skal etter planen avrundes på neste ordinære toppmøte 20.–21. juni, ifølge EUs president Donald Tusk.

– Men én ting kan jeg si med full sikkerhet allerede nå. Lederne har vist på en kategorisk måte at de ønsker å ta fullt politisk ansvar, ikke bare for enkeltsaker, men for EU som helhet, sa han.

– Samholdet er ikke bare en fasade, det er genuint, la EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker til.

Vanskelige valg

Men diskusjonene er alt annet enn enkle. Tvert imot ligger en rekke spørsmål på bordet der splittelsen går dypt, og der europeiske ledere har svært vanskelige beslutninger å ta.

Det gjelder for eksempel i innvandringspolitikken, der EU har stått fast årevis i forhandlingene om hvordan asylsøkere skal fordeles mellom medlemslandene.

Annonse

Det gjelder i diskusjonene om hva EU skal gjøre med medlemsland som undergraver rettsstaten.

Det gjelder i forhandlingene om fordypning av valutasamarbeidet.

Det gjelder i klimapolitikken.

Og det gjelder i spørsmålet om hva EU skal gjøre for å hevde seg overfor et stadig sterkere Kina og et stadig mer uforutsigbart USA.

Klimasplittelse

Klimaspørsmålet ble løftet fram av flere av stats- og regjeringssjefene i Sibiu.

En gruppe på åtte medlemslandland – ledet an av Frankrike – fremmet krav om at EU nå må gå inn for klimanøytralitet innen 2050. Men de åtte klarte ikke å få med seg Tyskland, slik de hadde håpet.

– Når det gjelder målet for 2050, må vi reflektere over det, sa statsminister Angela Merkel da møtet var over.

Den harde realiteten er at medlemslandene er like splittet som før, konstaterte Tusk.

Brexitfritt

Opprinnelig var ideen at toppmøtet i Sibiu skulle holdes 30. mars, dagen etter brexit. På den måten skulle stats- og regjeringssjefene få anledning til å diskutere veien videre for EU umiddelbart etter britenes sorti.

Det ble ikke noe av. I stedet ble toppmøtet satt til europadagen 9. mai, og etter hvert ble datoen for brexit utsatt også.

Storbritannias statsminister Theresa May var likevel ikke invitert, og det uformelle toppmøtet ble bevisst erklært brexitfritt.

(©NTB)

Neste artikkel

Dødsalgen har tatt liv av laks for 620 millioner kroner