Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Syltynne marginer i brexit-avstemningen

Boris Johnson må ha støtte fra både ytre høyre og ytre venstre i det britiske parlamentet for å sikre seg flertall for sin utmeldingsavtale med EU.

Får Boris Johnson det britiske parlamentet til å bite på den nye avtalen med EU? Foto: Frank Augstein / AP / NTB Scanpix
Får Boris Johnson det britiske parlamentet til å bite på den nye avtalen med EU? Foto: Frank Augstein / AP / NTB Scanpix

Lørdag 19. oktober kan bli en historisk dato i britisk og europeisk historie. Da skal det britiske parlamentet ta stilling til avtalen landets konservative statsminister Boris Johnson har fremforhandlet med EU.

Som landets tredje statsminister i de tre årene siden 52 prosent av velgerne stemte for å melde Storbritannia ut av EU, har Johnson målstreken i sikte. Men han kan fortsatt snuble på oppløpssiden.

Johnson trenger nemlig 320 stemmer i parlamentet for å sikre flertall for avtalen. Etter at han kastet ut 21 EU-positive "brexit-opprørere" for å ha stemt feil i en tidligere avstemning, har han bare 287 Konservative parlamentsrepresentanter i ryggen.

Johnsons støtteparti, det nordirske unionistpartiet DUP, har sagt at de kommer til å stemme imot, siden avtalen forskjellsbehandler Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det har skapt bekymring i DUP for at den på sikt vil føre til at Nord-Irland forlater unionen med England og heller vender seg mot Irland.

Da er veien til et flertall lang. Den er ikke uoverkommelig, men marginene er syltynne. De innebærer at Johnson må sikre seg oppslutning fra opprørere på arbeiderpartiet Labours venstrefløy samtidig som sterkt høyrevridde potensielle opprørere i hans eget parti ikke mister troen på brexit betyr at lønnsnivået for vanlige arbeidere går nedover og at arbeidsmiljølovning de mener landet er påtvunget av EU fjernes.

Knivsegg

En opptelling gjort av TV-kanalen Sky anslår at Johnsons avtaleforslag nå har 318 relativt sikre stemmer bak seg.

Annonse

Labour-leder Jeremy Corbyn har sagt at partiet kommer til å stemme mot avtalen. I tillegg krever han en ny folkeavstemning hvis avtalen blir vedtatt. Men Corbyn har også tatt et annet, potensielt vel så viktig, grep: Han sier han ikke vil kaste ut Labour-representanter som stemmer for avtalen, noe som blant annet kan forklares med at flere av de ivrigste brexit-tilhengerne i partiet også er hans historisk sett nærmeste støttespillere (og, for så vidt, at det er en viss grunn til å tro at Corbyn privat er relativt positiv til brexit).

Det åpner døren for et knippe usikre Labour-representanter som kommer fra valgkretser hvor et flertall stemte for å forlate EU. Selv om en omfattende velgerundersøkelse tyder på at et flertall av Labour-velgerne stemte for å bli i EU også i disse valgkretsene, er den politiske vurderingen for disse representantene en annen enn i valgkretser med et klart EU-positivt flertall.

Derfor antas det at noen av dem kan komme til enten å stemme for Johnson-avtalen eller å stemme avholdende. Det øker sjansen for at avtalen blir vedtatt, betraktelig.

Kan bli utsatt igjen

Samtidig er det ikke bare knyttet stemning til selve avtale-avstemningen. Tidligere i uka åpnet nemlig parlamentet, mot Johnson-regjeringens ønske, for endrings- og tilleggsforslag til avtalen.

Det kan ikke forandre avtalebetingelsene direkte, men det har blant annet åpnet for at det kan bli en avstemning om å kreve at den nye avtalen legges ut til folkeavstemning før den trer i kraft.

I tillegg har Oliver Letwin, en av de 21 som ble kastet ut av De konservative, men som likevel støtter Johnson-avtalen, levert et forslag om at avtalen ikke skal tre endelig i kraft før lovtekstene den foreslår er endelig utarbeidet og vedtatt.

Dette forslaget skyver i praksis den endelige avgjørelsen om Johnson-avtalen langt fram i tid.

Neste artikkel

EØS er bedre enn brexitavtalen – for Norge