Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Seig kamp om brexit i Parlamentet

Nesten hver dag er en kamp for politisk overlevelse for Boris Johnson og hans nye brexitavtale. Tirsdag er det første store hinderet i lovprosessen.

Boris Johnson og hans regjering ble enige med EU om en ny brexitavtale, men må fortsatt jobbe hardt for å få avtalen og den tilhørende lovteksten godkjent i det britiske Parlamentet. Arkivfoto: Jessica Taylor / Underhuset / AP / NTB scanpix

Avtalen med EU ble klar rett før unionens toppmøte, der de øvrige 27 medlemslandene godkjente den. Deretter startet Johnsons kamp på hjemmebane, og den startet ikke godt.

Lørdag tok Parlamentet igjen kontroll og tvang regjeringen til å presentere de nødvendige lovendringene før det stemmes over avtaleteksten. Det gjentok seg mandag, da Underhusets leder avviste et nytt forsøk på å legge fram avtalen til en såkalt indikativ avstemning, som viser Paramentets vilje, men ikke er bindende.

Sent på kvelden la regjeringen derfor fram lovforslaget – som er bindene og som kan endres i Parlamentet – og det er denne teksten kampen nå står om.

Første runde i ny kamp

Det er duket for første debatt allerede tirsdag. Regjeringen har lagt opp en ambisiøs tidsplan og vil være ferdig med alle trinn i Underhuset innen torsdag kveld.

Det første store hinderet i den prosessen kommer tirsdag kveld når parlamentarikerne skal stemme over lovforslaget for første gang. Blir det nedstemt der, er det i praksis slutt, og den avtalen som nå foreligger, vil være svært vanskelig å gjenopplive.

Det betyr likevel ikke at faren er over for regjeringen dersom avstemningen går deres vei tirsdag. Da blir det en ny runde onsdag, der representantene kan foreslå tillegg til regjeringens forslag. Da kan de for eksempel legge til betingelser som en tollunion eller en ny folkeavstemning. Det første er uspiselig for mange som vil ha størst mulig avstand til EU, og det andre vil gjøre det umulig å komme i mål innen 31. oktober.

Flere trinn gjenstår

Dersom regjeringen kan nedkjempe alle endringsforslagene, kan de sette opp tempoet i håp om å bli ferdig til brexitfristen om ni dager. Etter en mulig avslutning i Underhuset torsdag, går saken videre til Overhuset neste dag. Til slutt må dronningen gi sitt samtykke, noe som bare er en konstitusjonell formalitet. I likhet med her hjemme, utøver ikke monarken noen reell politisk makt.

Annonse

Men også i Overhuset kan det komme avsporinger i form av tilleggsforslag. Skjer det, må de tilbake til Underhuset for ny godkjenning.

Etter at prosessen i Storbritannia er ferdig, er det EU-parlamentet som har siste ord. De har sagt at de avventer utviklingen i London og ikke vil stemme over avtalen denne uken.

Hard brexit kan unngås

Skulle Underhuset stemme ned regjeringens forslag eller vedta vesentlige endringer som gjør at avtalen faller, er det altså vanskelig å se for seg et videre liv for den. Det er ikke det samme som at det blir en avtaleløs brexit eller en hard brexit.

Lørdagens forsinkelse gjorde at regjeringen måtte be EU om en utsettelse, nettopp for å hindre en kaotisk utmelding uten avtale neste uke. Den forespørselen er ikke besvart ennå, og det er uenighet blant medlemslandene om hvorvidt britene skal få enda mer tid på seg. Samtidig har EU også mye å tape på å ikke ha et ordnet forhold til Storbritannia.

EU-president Donald Tusk sier tirsdag at han snakker med EU-landenes ledere om hvordan de skal svar på forespørselen.

– Som jeg sa til Johnson lørdag, vil en avtaleløs brexit aldri være vårt valg, skriver han på Twitter og signaliserer at EU kan gi en ny utsettelse. Det har tidligere kommet signaler om at en utsettelse kan være aktuell dersom britene trenger tid til å holde en ny folkeavstemning eller nyvalg.

Dragkamp om nyvalg

Det siste kommer trolig igjen til å bli et tema dersom regjeringen taper kampen i Parlamentet denne uken. Et nytt nederlag vil igjen vise at Boris Johnson ikke har kontrollen i Underhuset og i praksis ikke har et styringsdyktig flertall.

Opposisjonen, med Labour i første rekke, har så langt ikke villet gå med på et nyvalg. De vil sikre at en forlengelse er på plass og at landet ikke krasjer ut av EU i slutten av denne måneden.

Dersom Storbritannia fortsatt er EU-medlem 1. november – fredag i neste uke – kan det fort gå mot valg og enda en omkamp med brexit i hovedrollen. Johnsons manøvrering hittil tyder på at han i en valgkamp vil profilere seg som folkets forkjemper overfor parlamentsmedlemmer som ikke respekter folkeviljen – altså folkeavstemningen i 2016.

Neste artikkel

Valgkamp betyr fortsatt brexitkamp for britiske politikere