Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker ikke at EU stanser lisensjakt på store rovdyr

EUs generaladvokat kom onsdag med en uttalelse knyttet til lisensjakt på store rovdyr som ulv og bjørn. Uttalelsen gir støtte til at det skal tillates lisensjakt på store rovdyr.

Lisensjakta på ulv tillates både i Sverige, Finland og Norge. Her en ulv som ble felt i Rendalen i Hedmark i fjor vinter. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Hvordan EUs arts- og habitatdirektiv skal forstås har vært gjenstand for diskusjoner den siste tiden. Nye retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes har gitt uro i Sverige og Finland for at det ikke lenger skal være mulig å gjennomføre lisensjakt.

Hvis lisensjakt ikke skal tillates i våre nærmeste naboland, vil det også få konsekvenser for hvor mange streifdyr som kommer over grensa til Norge.

EUs arts- og habitatdirektiv er unionens formalisering av innholdet i Bern-konvensjonen, på en tilsvarende måte som den norske naturmangfoldsloven innlemmer Bern-konvensjonens bestemmelser i vårt hjemlige lovverk.

Finsk initiativ

Det er det finske motstykket til Høyesterett som har reist sak i EU-domstolen og spurt om hvorvidt den finske ulvejakten er direktivstridig. EUs generaladvokat svarer onsdag i en uttalelse som sendes videre til EU-domstolen at det under en rekke forutsetninger går an å gjøre unntak fra arts- habitatdirektivet for å gjennomføre en strengt kontrollert lisensjakt, skriver den svenske avisa Jakt & Jägare.

Det svenske Naturvårdsverket kunngjorde torsdag nye forvaltningsmål for ulven. Det innebærer at antallet ulv i Sverige ikke får gå lavere enn 300 individer og bestemmer hvor mange ulver det må være i de ulike delene av landet for at dette målet skal innfris. Flest ulver skal det være i Dalarna og Värmland, hvor det må være henholdsvis minst 80 og 75 individer. Både Dalarna og Värmland ligger inntil norskegrensa. Likevel innebærer den nye fordelingen at det blir noe lavere mål for ulver i de to regionene og at det skal være litt flere ulver lenger nord og sør i Sverige.

De svenske tallene for hvor og hvordan bestandsmålet skal innfris er ett eksempel på hva slags krav EUs generaladvokat stiller for at lisensjakt skal kunne gjennomføres. I vinter har det ikke vært lisensjakt i Sverige, og begrunnelsen for at det ikke ble noen ulvejakt var at bestanden nærmet seg minimumsnivået på 300 individer.

Annonse

Unngå ulovlig jakt

Samtidig tar generaladvokaten opp en del spørsmål som tilsvarer debatten som har gått i Norge om hva som skal til for at det skal gjennomføres lisensjakt. I Norge har det i diskusjonen om lisensjakt innenfor ulvesonen blitt spesifisert at naturmangfoldslovens paragraf 18c, som sier at fredete dyr kan skytes dersom "offentlige hensyn av vesentlig betydning" tilsier det – og det ikke finnes gode alternativer til å ta dyra av dage –, kan brukes som lovmessig grunnlag for jakt. Tidligere har det bare vært hensyn til skade på bufe eller tamrein og privat eiendom som har kunnet tillate lisensjakt i Norge.

EUs generaladvokat skriver at lisensjakt kan tillates for å unngå ulovlig jakt. Også allmennhetens følelse av trygghet kan motivere lisensjakt, kommenterer generaladvokaten.

Den endelige avgjørelsen i saken fra EU-domstolen forventes senere i år.

Knut Arne Gjems er forbundsleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund og president i Nordisk Jegersamvirke. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Norsk lettelse

Knut Arne Gjems, forbundsleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund og president i Nordisk Jegersamvirke, mener generaladvokatens uttalelse innebærer en viktig delseier for å få en aktiv ulveforvaltning​ i Norden.

– Det er et lys i tunnelen for svensk ulveforvaltning med aksept fra EU-domstolen, noe som også vil ha betydning for Norge. Den tetteste bestanden av ulv i Sverige ligger mot den norske riksgrensa. EUs generaladvokats innstilling blir i de fleste tilfeller fulgt av domstolen, så denne uttalelsen er et positivt signal, sier Gjems i en pressemelding. ​

Bo Sköld, generalsekretær i Svenska Jägareförbundet, er også lettet.

– Vi ser positivt på generaladvokatens tydeliggjøring om at medlemslandene, inkludert Sverige, kan ta hensyn til økonomiske, sosiale og kulturelle behov, samt regionale og lokale særforhold i forvaltningen av de store rovdyrene – som vi alltid har hevdet, sier han.

Neste artikkel

Frykter færre rovviltnemnder gir dårligere lokalkunnskap