Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Norge må samordne terrorkamp med EU

Regjeringen får ett klart råd fra NUPI-forsker Francesco Strazzari i kampen mot terror og radikalisering: Samarbeid tett med Europa.

EUs antiterrorsjef Gilles de Kerchove (t.v.) hilser på EUs utenrikssjef Federica Mogherini på et møte i Brussel i januar. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB scanpix
EUs antiterrorsjef Gilles de Kerchove (t.v.) hilser på EUs utenrikssjef Federica Mogherini på et møte i Brussel i januar. Foto: Yves Herman / Reuters / NTB scanpix

Mandag deltar statsminister Erna Solberg (H) på en konferanse i Oslo om forebygging av ekstremisme og terrorhandlinger.

– Norge bør definitivt og i så stor grad som mulig å forsøke å slutte seg til de initiativene som tas på et felleseuropeisk nivå, sier Strazzari til NTB.

– Trusselen kan i sin natur være lokal, men som vi har sett etter Paris-angrepene, er det alltid en forbindelse til overnasjonale nettverk. Jo mer Norge kan koble seg på diskusjoner, initiativer og tiltak som tas på et felles nivå, jo bedre vil det helt klart være, sier seniorforskeren.

Strazzari understreker at dette gjelder både for å dele etterretning, politisamarbeid og ikke minst tiltak mot radikalisering.

Fremmedkrigere

Over 17.000 fremmedkrigere skal ha reist fra vestlige land for å krige for opprørsgruppen Den islamske staten (IS) i Irak og Syria. Omkring 70 personer har reist fra Norge.

Etterretningstjenestene frykter at noen av fremmedkrigerne skal komme tilbake til Europa og begå terrorhandlinger, noe angrepene i Paris nylig ble en påminnelse om.

Mandagens konferanse ser på hvordan stat og kommune kan spille hverandre gode for å forebygge ekstremisme og terrorhandlinger. En rekke politikere, politiledere og eksperter både på lokalt og nasjonalt nivå deltar.

Regjeringen la i fjor sommer fram en plan med 30 tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Største sikkerhetsproblem

Kamp mot terror og tiltak mot radikalisering blir et sentralt tema på EU-toppmøtet 12. februar.

Annonse

Diskusjoner om bedre informasjonsutveksling er igjen oppe, og noen land har åpnet for endringer i det passfrie Schengen-samarbeidet, som også Norge er med i.

EU har dessuten lenge jobbet med et samkjørt register for informasjon om flypassasjerer som drar til eller fra Europa. Men arbeidet har stanset i EU-parlamentet på grunn av bekymring for personvernet.

Ifølge Strazzari har EU jobbet med spørsmål knyttet til fremmedkrigere og radikalisering i noen år nå.

– For ett år siden slo dagens franske statsminister Manuel Valls fast at dette vil være det største sikkerhetsproblemet i Europa i tiden fremover, sier han.

Nasjonalt anliggende

Endringer i EU er imidlertid ikke gjort i en håndvending, spesielt ikke i Schengen-avtaleverket. Flere medlemsland ser etterretning og informasjon som strengt nasjonale anliggender og nøler fortsatt med å åpne for større EU-koordinering.

– Problemet er at det først og fremst er nasjonalstatene som har hovedansvaret for sikkerheten. Det er derfor begrenset hva som kan deles, for ulike regjeringer har ulike holdninger. Dette kan ikke pålegges fra Brussel, men det kan bli koordinert eller foreslått fra Brussel. Det setter noen begrensninger på hva som kan oppnås, sier Strazzari.

Han forventer derfor ingen enhetlig endring over hele EU, men at sikkerhet vil bli et mer sentralt tema i Unionens diskusjoner fremover.

– Jeg tror vi kommer til å prate mer om europeisk sikkerhet enn vi har gjort tidligere. Nasjonale sikkerhetsbyråer må i større grad enn tidligere forholde seg til EU, sier han. (©NTB)

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997