Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nordmenn mer positive til EU og EØS

25 år etter tapet kan EU-tilhengerne glede seg over den beste målingen siden 2011. Men EU-motstanderne har fortsatt et solid flertall.

Et solid flertall av norske velgere vil verken melde Norge inn i EU eller si opp EØS-avtalen. Det er konklusjonen i en meningsmåling Sentio utførte for Nationen og Klassekampen i midten av november:

• 60 prosent av de spurte ville stemt nei til norsk EU-medlemskap om det hadde vært folkeavstemning i dag. 28 prosent ville stemt ja.

• 61 prosent av de spurte ville stemt ja til EØS-avtalen om det hadde vært folkeavstemning i dag. 20 prosent ville stemt nei.

Beste ja-måling på lang tid

Ved første øyekast kan tallene se nokså lite overraskende ut. Du må tross alt helt tilbake til 2005 for å finne en Sentio-måling som gir et flertall til EU-tilhengerne, og EØS-avtalen har stått tilsvarende støtt i befolkningen så lenge Sentio har målt dens oppslutning.

Likevel har begge målingene nyheter å by på.

For det første er Sentios EU-måling i november 2019 norske EU-tilhengeres beste måling siden april 2011. For det andre gjør samme tendens seg gjeldende på EØS-siden: Motstanderne av EØS-avtalen har aldri stått svakere hos Sentio siden byrået begynte med jevnlige EØS-målinger i 2012.

I 1994 var det jevnere mellom ja- og nei-siden enn det er i dag. Men ikke siden 2011 har det vært så jevnt som nå. Foto: Siri Juell Rasmussen
I 1994 var det jevnere mellom ja- og nei-siden enn det er i dag. Men ikke siden 2011 har det vært så jevnt som nå. Foto: Siri Juell Rasmussen

– Ikke dramatisk

Johannes Bergh, som leder Institutt for samfunnsforsknings stortingsvalgundersøkelser, mener den nye målingen i stor grad stemmer overens med tallene ISF ser i det betydelig mer omfattende datamaterialet de sitter på fra 2017.

ISF-tallene viser en tilsvarende bunnsolid ledelse for norske EU-motstandere, med rundt 60 prosent nei og 25 prosent ja, og en tilsvarende solid ledelse for norske EØS-motstandere. Derfor vil ikke Bergh ta for kraftig i når han beskriver de nye Sentio-tallene, både sammenlignet med ISFs tall og med tidligere målinger.

– Om du ser på målingene de siste årene, er det moderate endringer, ikke dramatiske, i den nye målingen, sier Bergh.

Aldersforskjeller

Samtidig er det én vesentlig forskjell på Sentios tall og ISFs: Mens de eldste velgerne i Sentio-målingen er noe mer EU-positive enn gjennomsnittet, og velgere i aldersgruppen 30-39 er mest skeptiske, er det i ISFs tall hos de yngste velgerne EU står sterkest.

Hos Sentio er de spurte i aldersgruppen 15-29 bare så vidt mer positive enn gjennomsnittet, med 26 prosent ja og 57 prosent nei. Hos ISF er det derimot litt annerledes.

Annonse

– Det er aldersforskjeller i synet på EU. De unge er litt mer positive enn de eldre, og de unge blir det jo flere av. Det kan få konsekvenser for debatten på sikt, sier Bergh.

– Vet dere noe om hvorfor?

– Egentlig ikke. Vi spør ikke om det.

I den grad Bergh har en forklaring på hvorfor EU-synet i befolkningen ser ut til å bli mer positivt samtidig som de tradisjonelt sterkeste ja-partiene Høyre og Ap synker kraftig, tror han det kan ha noe med brexit å gjøre.

– EU-saken er i hvert fall mye omtalt for tida på grunn av brexit. Men jeg er ikke helt sikker på hva slags effekt det kan ha, begge sider kan jo bruke det som argument for sitt standpunkt.

Yngre er i dag mer positive til EU, mens personer mellom 30 og 39 er mer skeptiske. Bildet er fra demontrasjon før EU-valget. Foto: Nei til EU
Yngre er i dag mer positive til EU, mens personer mellom 30 og 39 er mer skeptiske. Bildet er fra demontrasjon før EU-valget. Foto: Nei til EU

H mest for, Sp mest mot

Målingen er utført blant i underkant av 1000 personer i et representativt utvalg av befolkningen. Det gjør at resultatene blant undergrupper må tas med en klype salt. De 18 spurte som ville stemt på Venstre, for eksempel, gir ikke nødvendigvis et dekkende bilde av hva Venstre-folk flest mener.

Når det forbeholdet er tatt, kan en notere seg at Høyres velgere i målingen er den eneste partigruppen hvor EU-tilhengerne har et syltynt forsprang. 47 prosent av de spurte Høyre-velgerne ville stemt for EU, mens 45 prosent ville stemt mot.

Sterkest er EU-motstanden ikke overraskende blant de spurte Sp-velgere, hvor 86 prosent sier de ville stemt mot EU og bare 8 prosent ville stemt for.

Det finnes ingen befolkningsgrupper bortsett fra Høyre-velgere hvor det er ja-flertall. Heller ikke blant Oslo-boere eller folk med en årsinntekt på over 1,1 million kroner, grupper der EU-medlemskap står relativt sterkt.

«Alle» er EØS-tilhengere

På EØS-siden er det derimot verdt å merke seg at absolutt alle registrerte befolkningsgrupper oppgir et flertall for å beholde EØS-avtalen. Det inkluderer Sp-velgere, hvor 42 prosent ville stemt for å beholde avtale og bare 34 prosent ville stemt mot.

EØS-avtalen står sterkest blant Høyre-, Ap- og MDG-velgere, og svakest blant Rødt-velgere.

Disse tallene er også omtrent de samme som i ISFs valgundersøkelse, selv om EØS-motstanderne i 2017 hadde et forsprang på fem prosentpoeng blant datidens Sp-velgere.

Den eneste gruppen hvor det er et flertall mot EØS i Sentios undersøkelse, er den statistisk meget svake og lite homogene gruppen på 13 spurte som sier de ville stemt på «andre partier». Her sier halvparten at de ville stemt mot EØS, mens bare 24 prosent (altså omtrent tre personer) ville stemt for.

Neste artikkel

Von der Leyen oppfordrer til samhold mellom EU og AU