Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nesvik: – Brexit-usikkerhet er en stor utfordring

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) møtte torsdag sin britiske kollega i London. Nesvik sier usikkerheten rundt brexit er den store utfordringen nå.

Føling i fjæra: Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp), her i Svolvær, har vært i London for å snakke om brexit. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

På vei hjem fra London sier Nesvik til NTB at møtet gikk bra. Han og George Eustice snakket om flere temaer, men usikkerheten rundt brexit var «den store elefanten i rommet», sier Frp-statsråden.

– Det at vi ikke vet når og hvordan brexit kommer til å skje, er det største problemet, sier han og påpeker at den britiske EU-utmeldingen blant annet vil påvirke forhandlingene om neste års fiskekvoter.

– Det er viktig for Norge å få en avklaring og ha et rammeverk å forholde seg til for hvordan forhandlingene skal skje, sier han.

Nesvik understreker at et trepartssamarbeid mellom Norge, Storbritannia og EU er viktig for å sikre en god forvaltning av felles fiskebestander.

Logistikk

– Vi har en god avtale om varehandel på plass, som vil gjelde fram til en ny langsiktig avtale er på plass. Men på områder som logistikk spiller også usikkerheten rundt brexit inn. For eksempel går mye av norsk laks på bil og krysser kanalen på vei til Storbritannia, legger Nesvik til.

Annonse

Nettopp trafikken over Kanalen kan oppleve store forsinkelser dersom britene går ut av EU uten en avtale. I de såkalte Yellowhammer-dokumentene beskriver den britiske regjeringen et mulig scenario med ventetider på to og et halvt døgn for lastebiler på vei inn i landet. Regjeringen understreker at dette anses som et verst tenkelig scenario, som mest sannsynlig ikke vil skje.

Muligheter

Frp-statsråden, som også er sjømatminister, ser også noen mulige positive ringvirkninger for Norge når britene går ut av EU.

– Da vil norsk fisk og sjømat være sidestilt med produkter fra EU som skal inn til Storbritannia og kan bli mer konkurransedyktig. I dag går mye norsk fisk til land som Polen, Danmark og Frankrike der den videreforedles før den sendes videre til andre EU-land, forklarer han. Dette skjer blant annet fordi tollen øker jo mer bearbeidet fisken er når den importeres til EU.

– Men hvis fisk bearbeidet i Norge har samme vilkår overfor et britisk marked på 65 millioner mennesker, kan det skape muligheter for flere arbeidsplasser i Norge, sier en optimistisk Nesvik.

– Storbritannia er vårt fjerde største marked, og vi eksporterer fisk og sjømat dit for drøyt 8,5 milliarder kroner i året. Vi er en stor aktør i fish & chips-markedet, men opplever også økning i eksporten av laks og reker.

©NTB

Neste artikkel

Syltynne marginer i brexit-avstemningen