Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hellas til valg – men framtidshåpet er blekt

Greske velgere har begynt å stemme i det første valget etter at Hellas la kriseprogrammet bak seg. Men troen på en lys framtid lar vente på seg.

Grekere stemmer. Foto: Thanassis Stavrakis / AP / NTB scanpix

Meningsmålinger tyder på at den venstreorienterte regjeringen til statsminister Alexis Tsipras må forlate regjeringskontorene til fordel for høyrepartiet Nytt demokrati, ledet av Kyriakos Mitsotakis, som tilhører en av Hellas' mest kjente politikerfamilier.

Da venstrealliansen Syriza for første gang vant makten i Hellas i 2015, hadde Tsipras lovet å utfordre EU og landets kreditorer og bli kvitt spareprogrammene. Men slik gikk det ikke. I likhet med sine forgjengere måtte statsministeren innordne seg de strenge kuttkravene under trussel om at Hellas kunne gå konkurs og bli kastet ut av eurosonen.

Nå blir partiet hardt straffet for brutte løfter, og for ikke å greid å gjøre livet til vanlige grekere noe særlig bedre. Selv om budsjettene igjen går i pluss, er landets BNP fortsatt en firedel lavere enn da krisen kom for snart ti år siden.

Arbeidsledigheten er fortsatt den høyeste i EU, blant unge er den på hele 40 prosent. Om lag 400.000 av landets rundt 11 millioner innbyggere har forlatt landet – de fleste av dem er under 26 år.

I løpet av åtte år har 275.000 bedrifter gått dukken, opplyser Konstantinos Michalos, president i det greske Handelskammeret, til BBC.

Krevende statsgjeld

Hellas vil også i mange år framover slite med en massiv statsgjeld etter å ha fått kriselån i tre omganger på til sammen 289 milliarder euro (tilsvarende nesten 2.800 milliarder kroner). Det vil ta flere tiår å betale ned gjelden og det forutsetter at budsjettene går med overskudd slik at landet har noe å betale med.

I dag sliter ikke bare Hellas med at svært mange unge aldri har fått brukt utdanningen sin til noe. Mange pensjonister og andre trygdemottakere har fått langt mindre å rutte med og er blitt avhengige av mat fra veldedige organisasjoner. Før krisen var det knapt hjemløse i Hellas, nå er det et vanlig syn med grekere som har installert seg på Atens fortauer med en madrass og noen få eiendeler.

Annonse

Velgerne mot høyre

Før krisen var det to store partier som gjaldt i Hellas, sosialdemokratiske Pasok og høyrepartiet Nytt Demokrati. I en årrekke vekslet de på å ha makten. I dag har Syriza overtatt mange av velgerne som tidligere stemte sosialdemokratisk, og Pasok er redusert til et lite parti som vaker rundt sperregrensen.

Nytt demokrati har imidlertid greid å tiltrekke seg mange unge velgere, og ligger nå an til en overlegen seier etter å ha lovet store skatte- og avgiftskutt. Hvorvidt det vil sikre seg rent flertall, avhenger av hvor mange mindre partier som kommer inn i nasjonalforsamlingen.

Høyrepartiet har ikke bare kritisert Syriza for å ha vært for svake i forhandlingene med Brussel, det vil også ha en hardere innvandringspolitikk for å stanse strømmen av flyktninger og migranter som fortsatt tar seg over grensen fra Tyrkia.

Opposisjonsleder Kyriakos Mitsotakis fra borgerlige Nytt demokrati har akkurat avlagt stemme i Aten. Han blir etter alt å dømme Hellas' nye statsminister etter å ha lovet å få fart på økonomien med store skattekutt. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB scanpix

Makedonsk knute

Mange grekere er også dypt indignert over at Tsipras inngikk en avtale med nabolandet i nord, som nå kan kalle seg Nord-Makedonia. Et stort flertall av grekerne mener nabolandet har stjålet gresk historie for bygge en egen nasjonal identitet.

9,9 millioner velgere har muligheten til stemme i søndagens valg. Det er det tredje valget i landet på like mange måneder og ble utlyst av Tsipras tre måneder før tiden etter at Syriza gjorde det svært dårlig i EU-valget i mai.

Valglokalene stenger klokken 19. Selv om det er obligatorisk å stemme i Hellas, er det ventet at valgdeltakelsen vil bli lav.

(©NTB)

Neste artikkel

Boet tar ansvar for de nedgravde kadavrene på konkursgården