Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-parlamentet omkalfatret i massiv valgmønstring

De tradisjonelle storpartiene taper terreng, mens ytre høyre, de grønne og de liberale går alle fram i valget til nytt EU-parlament.

En ung gutt vifter med et EU-flagg utenfor EU-parlamentet i Brussel. Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix

Det europeiske demokratiet ble den kanskje største vinneren i EU-valget.

Valgdeltakelsen har nemlig falt ved hvert eneste valg siden 1979. Men i år strømmet europeerne til stemmeurnene. Oppmøtet lå på 50,5 prosent, opp nesten 8 prosentpoeng fra forrige valg i 2014.

Det er den høyeste valgdeltakelsen siden 1994.

Men velgerne har samtidig etterlatt seg en mer fragmentert forsamling enn noensinne før.

Grønn bølge

Grønne partier fosset fram i flere av EUs medlemsland. Det skjer etter en vår der hundretusener av ungdommer har skolestreiket for klimaet i land som Belgia og Tyskland.

– En grønn bølge er i ferd med å materialisere seg i Europa, og det bekrefter at vi i økende grad ses på som et fullverdig alternativ til de tradisjonelle partiene, og ikke som et nisjeparti, sier belgiske Philippe Lamberts, som er en av lederne for den grønne blokken i EU-parlamentet.

Prognoser viste natt til mandag at de grønne lå an til få 70 seter, opp fra 52 seter i dag.

Men størst framgang hadde de liberale, godt hjulpet av macronistene i Frankrike. Denne blokken lå ifølge prognosene an til å få 107 seter, opp fra 68 seter i dag.

Godt valg for ytre høyre

Valgresultatet kommer likevel med bismak for president Emmanuel Macron.

Det skyldes at førsteplassen i Frankrike går til Marine Le Pen og hennes høyrepopulistiske parti Nasjonal samling, som ifølge prognosene lå an til å få 23,5 prosent av stemmene.

Høyrepopulistene kommer også først i Italia, der innenriksminister Matteo Salvini og hans parti Ligaen lå an til å få en oppslutning på 33,6 prosent.

Annonse

Alt i alt tyder prognosene på en styrking av den høyrepopulistiske blokken i EU-parlamentet.

Men bilder varierer fra land til land, og noe utvetydig brakvalg er det ikke snakk om.

Tilbakeslag for storpartiene

Det som derimot er klart, er at de tradisjonelle storpartiene i sentrum går tilbake.

– Jeg føler ingen stor seier i dag, konstaterer Manfred Weber fra det bayerske partiet CSU.

Han har vært spisskandidat for EPP, som er en gruppe av konservative og kristendemokratiske partier i EU-parlamentet. EPP forblir største blokk med rundt 179 av de 751 setene i EU-parlamentet, men går samtidig markant tilbake sammenlignet med valget i 2014.

Det samme gjør sosialdemokratene i S&D, med den konsekvens at EPP og S&D mister flertallet de har hatt sammen.

Fragmenteringen

Fragmenteringen vil umiddelbart få konsekvenser når EUs nye lederskap skal utnevnes.

Mens de moderate høyrepartiene og sosialdemokratene tidligere har kunnet fordele postene mellom seg, må de nå danne bredere koalisjoner for å få flertall.

Det betyr at kompliserte diskusjoner er i vente de nærmeste ukene. Spesielt de liberale og macronistene kan ventes å kreve sitt.

Webers forslag er brede samtaler der moderate høyrepartier, sosialdemokrater, liberale partier og de grønne alle deltar.

– Men ett budskap er krystallklart: Vi vil ikke samarbeide med dem som ikke tror på Europa, med dem som ønsker å ødelegge Europa, sier den tyske EPP-toppen.

©NTB

Neste artikkel

Tre av fem seier nei til EU