Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Energikrisen: EUs oppskrift virker ikke på kort sikt

Høye energipriser skaper frykt for et tilbakeslag for det grønne skiftet i EU. På kort sikt er det lite EU kan gjøre for å hindre at krisen forverres i vinter.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen fra toppmøtet i Slovenia tirsdag denne uken. Foto: AP Photo/Darko Bandic
Kommisjonens president Ursula von der Leyen fra toppmøtet i Slovenia tirsdag denne uken. Foto: AP Photo/Darko Bandic

Denne artikkelen er skrevet av Alf Ole Ask i Energi og Klima som er nettavisen til Norsk klimastiftelse.

EU-kommisjonen klarer ikke å komme opp med samordnede og hurtigvirkende tiltak for å få ned de skyhøye prisene på gass og strøm. Det tærer på tilliten til EU og til valgte politikere i medlemslandene.

Gassprisene har stadig satt nye rekorder og er nå på nivåer som er skyhøyt over det noen aktører har forventet. Vinteren nærmer seg og millioner av europeere varmer opp hus og leiligheter med gass.

Land som Frankrike, Spania, Hellas og Italia gjennomfører drastiske tiltak som avgiftskutt og direkte støtte til de som rammes hardest.

Men det er land etter land i EU som ber om at EU-kommisjonen kommer opp med tiltak.

Kommisjonen har varslet slike tiltak, men de er foreløpig utsatt til neste uke. Det blir stadig tydeligere at det er lite EU kan foreta seg på kort sikt.

Fornybar, fornybar

– Jeg mener vi må være veldig tydelige på at gassprisene har gått til himmels, mens fornybar energi er blitt billigere og prisene er stabile. Så for oss er det klart at det å investere i fornybar energi vil gi oss stabile priser og redusere avhengigheten av import, sa kommisjonens president Ursula von der Leyen onsdag.

Hele 90 prosent av gassen EU-landene bruker, er importert. Å erstatte dette med fornybar energi vil ta mange år.

EU-kommisjonen holder fast ved at hovedårsaken til de høye gassprisene er økt etterspørsel på verdensmarkedet etter at pandemiens grep løsnet. Dette sammen med at det har vært lite vind, og dermed lite vindkraft, har bidratt til å presse prisen opp.

Flere EU-land reagerer

Finansministrene i Frankrike, Spania, Hellas, Tsjekkia og Romania har i en felles uttalelse tatt til orde for at EU skal samordne gasskjøp for å styrke markedsmakt overfor gasselgere. De vil også ha en tydeligere forbindelse mellom det konsumentene betaler for strøm og det de gjennomsnittlige produksjonskostnadene for elektrisitet er.

Dette leses som et ønske om mer politisk innblanding i elektrisitetsmarkedet slik det fungerer i dag, der tilbud og etterspørsel regulerer prisene.

– Det er ingen markedsmodell som kunne gi lavere priser i denne situasjonen. Vi ser at prisene går opp og at energiforsyning er en utfordring over hele verden, sa energikommissær Kadri Simson på et møte i Europaparlamentet.

Men hun la til:

– Det kunne være interessant å sette i verk en studie av prisdannelse og investeringer i strømmarkedet.

Energikommissæren understreket at det integrerte markedet for elektrisitet i EU har ført til mindre blackout og leveringsforstyrrelser og prisen til forbrukere har over tid vært stabile.

Annonse

Truer det grønne skiftet

Denne uken skulle ulike EU-institusjoner begynne de omfattende forhandlingene om EU-kommisjonens store lovpakke «fit for 55,» som skal sørge for at EU kutter utslipp med 55 prosent innen 2030.

Vond der Leyen og andre topper fra Kommisjonen har argumentert med at svaret på de høye energiprisene man nå ser, er å øke tempo og kraft i det grønne skiftet. Det skal få ned importavhengighet av fossile energikilder og øke forsyningssikkerheten.

EUs finansministre og miljøministre har møttes denne uken. Her var krisen i energimarkedet viktigere enn «Fit for 55.»

I tillegg har stats- og regjeringssjefene vært samlet i Slovenia til toppmøte med landene på Balkan. Også her var det de høye energiprisene som i større grad opptok deltakerne enn drøftinger om veien til EU-medlemskap for de landene på Balkan som banker på EUs dør.

Alle disse møtene har vist at det er svært lite EU på kort sikt kan gjøre for å avhjelpe den umiddelbare krisen. De fleste tiltakene vil virke på sikt.

Bygge gasslagre

Når stats- og regjeringssjefene i EU møtes i Brussel 21- og 22. oktober, skulle «Fit for 55» vært et viktig tema. Nå vil et nytt forslag om å etablere strategiske gasslagre ligge på bordet. Dette vil være gasslagre som EU-landene kan tære på når prisene stiger slik de har gjort i år.

Det var kommisjonens president Ursula van der Leyen som slapp denne nyheten tirsdag.

Detaljer i forslaget er ikke kjent.

Utspillet fra von der Leyen inneholdt også et forslag til, nemlig at strømprisen ikke skal linkes til gassprisen. Mens Europa stadig får mer fornybar energi, er det fortsatt slik at gassprisen er den som definerer strømprisen. Årsaken er at gass brukes til å lagre strøm og at gasskraft oftest setter den marginale prisen. Det betyr at gassprisen, sammen med CO₂-kostnaden, i svært mange av årets timer avgjør hva strømmen koster.

Kommisjonen varsler at den ved årsskiftet vil legge frem konkrete forslag for å reformere gassmarkedet, slik at det blir mer robust for prissvingninger.

Alt dette må sees på som et svar til de som nå høylytt krever mer EU-innsats. Ingen av tiltakene vil avhjelpe den krisen som en kald vinter vil forsterke.

Parlamentet ber om handling

De høye energiprisene var tema i en egen sesjon i Europaparlamentet onsdag. Debatten i parlamentet var springende. Mange var åpenbart ikke fornøyd med at Kommisjonens varslede «verktøykasse» med tiltak ikke er kommet. Flere talere fra ulike partier tok også til orde for at mulig manipulasjon av gassmarkedet må granskes.

Russiske Gazprom er beskyldt for å holde igjen gass og forverre situasjonen. Kravet om gransking har Kommisjonen nå tatt fatt i. Konkurransekommissær Margarethe Vestagers folk skal studere dette nærmere, opplyste energikommissær Kadri Simson.

Men hun la til at det så langt ikke ser ut til at Gazprom har brutt sine leveringsforpliktelser.

Men det var også en rekke parlamentarikere som la skylden for de høye energiprisene på EUs grønne skifte. Flere talere kritiserte utfasingen av atomkraft. Høye priser for CO₂-kvoter har stengt kullkraftverk og økt etterspørselen etter gass. Dette utslaget av EUs klimapolitikk, fikk også noe av ansvaret for de høye energiprisene.

På miljøministrenes møte var det en rekke land som advarte sterkt mot å foreta seg noe som undergraver EUs kvotesystem som ble fremholdt som kanskje EUs viktigste klimatiltak. Debatten i Europaparlamentet og forsåvidt den åpne debatten på ministermøte viste at EU-kommisjonens «fit for 55-pakke» skal passere mange hindre før den er vedtatt. Et flertall. Parlamentet skal bli enig med Ministerrådet (medlemslandene) før noe vedtas som lov. Det er en omstendelig prosess som du kan lese om her.

Neste artikkel

Straumprisane til nye høgder og rekordar!