Ingen tør å spå hvordan framtiden utenfor EU vil bli for britene. Men én ting ble sikkert fredag: Den videre seilasen vil skje uten David Cameron ved roret. Britenes konservative statsminister kunngjorde fredag at han går av når partiet holder sitt landsmøte i oktober.
Før den tid vil han ikke aktivere artikkel 50 i EU-traktaten, EUs «røde knapp» for utmelding.
– Inntil britene utløser artikkel 50, er de å anse som fullverdig medlem av EU, påpeker generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomité.
Ingen hast
Heller ikke ut-general og tidligere London-ordfører Boris Johnson, som ligger an til å bli ny statsminister og dermed får ansvaret for skilsmissen fra EU, mener det er noen grunn til å forhaste seg.
Fredag uttalte han at artikkel 50 ikke må iverksettes umiddelbart for at Storbritannia skal komme seg ut av unionen.
Men akkurat hvordan dette skal skje, er høyst uklart.
– Dette er upløyd mark. Ingen har gjort dette før, påpeker Hansen Bundt. Hun vil ikke utelukke at britene vil prøve å forhandle fram en ny avtale med EU før selve utmeldingen.
– Så lenge de ikke har meldt seg ut, har de jo muligheten, sier hun, men understreker at dette er rene spekulasjoner.
Ifølge EU-president Donald Tusk kan prosessen kan ta så mye som sju år fordi sluttresultatet også skal godkjennes av de 27 andre landene.
– Det er ikke til å legge skjul på at vi ønsket et annet resultat. Jeg er fullstendig klar over hvor alvorlig og dramatisk dette øyeblikket er politisk, sa en alvorstynget Tusk til pressen i det han kaller et historisk øyeblikk i Brussel fredag.
Panikk i markedet
Det var på forhånd varslet uro og usikkerhet ved en brexit, og finansmarkedene reagerte spontant med å sende pundet ned til sitt laveste nivå på over 30 år, mens børsene i Europa stupte med børsfall på opptil 10 prosent.
Samtidig er det høyst uklart hvordan britene skal vikles ut av tusenvis av sider med EU-lovgivning, og hvordan en ny avtale med EU kan komme til å se ut.
– Jeg tror det kommer til å bli svært vanskelige forhandlinger, og jeg tror ikke alle europeiske land kommer til å vise særlig mye godvilje, sier europasjef Björn Fagersten ved Utenrikspolitisk institutt i Stockholm.
– EU vil neppe gå med på en avtale som kan gjøre det attraktivt for flere land å melde seg ut, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Både i Nederland og Frankrike har EU-motstandere allerede vært ute og krevd tilsvarende avstemninger i sine land.
Hansen Bundt tror derimot at dersom situasjonen ikke roer seg, vil EU være villig til å komme britene i møte.
– Jo verre krisescenarioet ser ut, jo lenger tror jeg EU er villig til å strekke seg for å få britene ut av denne kinkige situasjonen og gi Storbritannia en bedre avtale.
Mulig å angre
Mens forhandlingene pågår, vil britene fortsatt sitte ved bordet i EU, men innflytelsen deres vil være borte. Det er også ventet at de sier fra seg EU-formannskapet sitt i 2017.
Dersom britene skulle angre seg, er det mulig å bli med i EU igjen. Men det er en temmelig kronglete prosess, der Storbritannia da må søke om medlemskap under artikkel 49 i traktaten, på lik linje med Tyrkia og Albania. (©NTB)