Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Acer-rettssak: – Energipolitikken berører folk, og da reagerer folk på at EU skal bestemme

Mandag går organisasjonen Nei til EU til Oslo tingrett for å få Norges Acer-vedtak opp for rettssystemet. Leder Kathrine Kleveland sier hun er spent.

Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU er klar for å møte i retten for å føre sak mot Acer-vedtak. Foto: Siri Juell Rasmussen

– Vi jobber mot medlemskap, derfor er det naturlig at vi jobber mot all tilknytning til EU som vi anser som negativ. Vi er kritisk til at vi gjennom EØS-avtalen knytter energipolitikken nærmere EU, spesielt gjennom energipakke tre.

Det sier Kathrine Kleveland, leder for den EU/EØS-kritiske organisasjonen Nei til EU. De er klare for å møte i Oslo tingrett på mandag. Grunnen er en sak om Norges energipolitikk som skapte sylskarpe for og imot-sider.

Saken splittet nesten Arbeiderpartiet. Saken fikk norske aktører til å kaste seg inn i debatten på Island. Saken fikk folk til å sende trusler mot daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Den såkalte Acer-saken skapte et voldsomt engasjement. Det hele handlet om hvorvidt Norge skulle tilslutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energibyrå Acer, og på den måten bli mer integrert i et europeisk energisamarbeid.

Mange frykter at strømprisene i Norge vil øke med økt energisamarbeid med EU og Europa. Foto: Siri Juell Rasmussen

Ap sikret flertall

Regjeringspartiene, som da besto av Høyre, Frp og Venstre, sikret flertall sammen med Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet som hadde med seg såkalte «ufravikelige krav» inn i forhandlingene.

Sp, SV, KrF og Rødt stemte på sin side mot at Norge skulle bli en del av det europeiske energisamarbeidet. De mente det vil være en suverenitetsavståelse og at man vil miste råderetten over noe av det viktigste vi har i landet vårt; naturressursene.

Det ble et klart flertall for Acer, men historien er ikke over der. Lovavdelingen i regjeringen hadde kommet fram til at suverenitetsavståelsen er såpass «lite inngripende» at et vanlig stortingsflertall er nok til å vedta innmeldingen. Der er Nei til EU uenig, og det er grunnen til at de nå forsøker å gå rettens vei for å få klarhet i dette.

– Vi mener det er såpass stor suverenitetsavståelse at det burde behandles i henhold til paragraf 115, sier Kleveland.

En ting som ble kraftig debattert i forbindelse med Acer-debatten var hvorvidt man skal bygge ut flere kraftkabler til utlandet. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det betyr at Nei til EU mener at det å si ja til Acer egentlig skulle kreve et tre fjerdedelers flertall i Stortinget, og at det ikke er nok med at det bare er vanlig flertall.

Annonse

– Energipolitikken er grunnlaget for den velferden vi har i dag. Det har vært grunnleggende for den utviklingen vi har hatt, at vi har hatt bestemmelse over egen energipolitikk.

EØS-kritiske partier med framgang

Acer og EØS-kritiske partier gjorde det nylig godt ved valget, hvor både Senterpartiet, Rødt og SV hadde framgang. Kleveland tror likevel ikke Acer-saken var hovedgrunnen til at partiene hadde framgang.

– Jeg ser at det kan være et av flere element. Jeg vil være forsiktig med å si at det har vært et hovedpoeng, men det er en økning blant partiene som er EØS-motstandere. Det ser jeg positivt på.

Store deler av industrien var skeptisk til en Acer-tilslutning. Foto: Siri Juell Rasmussen

Mandag møter Nei til EU i retten, men foreløpig er det ikke søksmålet som skal behandles. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har lagt ned påstand om at søksmålet bør avvises.

«Etter statens syn vil det være uheldig om politiske særinteresser får en generell adgang til omkamper i domstolene etter at Stortinget har fattet vedtak», skriver Sejersted ifølge ABC Nyheter.

– Jeg går inn i rettssaken med et mål, og det er at vi skal få fremme saken vår. Magefølelsen min er at jeg er veldig spent, sier Kleveland.

– Det er ikke noe tvil om at det er en alvorlig ting å ta en sak til retten. Jeg har respekt for grunnloven, og det er noe av grunnen til at vi sier nok er nok og at vi må gjøre dette. Det var ikke noe selvfølge at vi skulle gjøre dette. Det var store diskusjoner innad i Nei til EU.

Samlet inn millionbeløp

– Dere har samlet inn 1,1 millioner kroner til rettssaken. Hva sier det om engasjementet som har vært rundt denne saken?

Det bekrefter det vi kjente da saken gikk forrige vinter. Vi så et folkelig engasjement mot at dette berørte folk. Energipolitikken i Norge berører folk, da reagerer folk på at EU skal bestemme over den.

Neste artikkel

Regjeringen dropper nasjonal rammeplan for vindkraft