Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

20 år siden folket sa «nei» til EU

Det var pengene, makten og mediene på den ene siden og folket på den andre, heter det i en ny bok om EU-striden. Fredag er det 20 år siden folkeflertallet sa nei til EU.

Dag Seierstad og Bernt Aardal under lanseringen av boken «Folket sa nei». Fredag er det 20 år siden den siste folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– Det var mennesker på den andre siden også. Men de hadde mer ressurser og mer brutale argumenter, sier EU-motstander, SV-politiker og samfunnsdebattant Dag Seierstad.

Folkeavstemningene om EU-medlemskap

* 24. og 25 september 1972 gikk den første folkeavstemningen om norsk tilslutning til EF (EEC) av stabelen. 53,5 prosent stemte imot, mens 46,5 prosent sa ja. 79,2 av de stemmeberettigede deltok.

* Den 28. november 1994 ble den andre rådgivende folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU avholdt. Nei-siden fikk 52,2 prosent, mens 47,8 prosent stemte ja. Valgdeltakelsen var på hele 89 prosent.

(Kilde: Wikipedia) (©NTB)

EØS-avtalen

* Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) består av EUs 28 medlemsland og EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.

* EØS-avtalen er den største internasjonale avtalen Norge har inngått. Den ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft i 1994.

* Avtalen gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked med like konkurransevilkår og like regler. Fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital er pilarene.

* Avtalen forplikter Norge til å følge EUs regler for det indre markedet. Europautredningen slo i 2012 fast at Norge gjennom EØS har tilpasset seg tre firedeler av EUs lover og regler, og at forholdet er svært sammenvevd. (©NTB)

Tirsdag kom boka han har ført i pennen, «Folket sa nei», som tar for seg den norske EU-motstanden fra 1961 og fram til i dag.

Overveldet og takknemlig

Hele samfunnet ble dratt med da spørsmålet om Norge skulle gå med i den europeiske unionen, skulle avgjøres. Både ja- og nei-siden trakk opp faretruende scenarioer om hva som ville skje dersom ikke de fikk gjennomslag. «En varig nedtur», proklamerte ja-siden.

For Seierstad er det spesielt to ting som er viktige.

– Det ene er den enorme innsatsen som ble lagt ned foran folkeavstemningen i 1994. Nei til EU bygget opp en organisasjon land og strand rundt. I nesten alle kommuner var det ukentlige arrangementer. Når jeg ser tilbake, blir jeg både overveldet, ydmyk og takknemlig, sa Seierstad på tirsdagens boklansering.

– Det andre er ja-sidens brutale argumentasjon. De hevdet ting de visste måtte være usanne. De var kyniske og desperate, sa Seierstad og rettet en anklagende pekefinger mot blant andre daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.

– Arbeiderpartiet førte folk bak lyset, sier han.

Unik bevegelse

Valgforsker og samfunnsviter Bernt Aardal mener EU-striden både i 1972 og i 1994 var en bevegelse man ikke har sett maken til i Norge i fredstid.

– Det var folket mot eliten og periferien mot sentrum. Det var en vekkelse som gikk over landet. Nei-siden vant fordi den greide å forene en rekke ulike grupper mot et felles mål, mener han og viser til at EU-saken var den overlegent viktigste i valget i 1993. Det året økte Senterpartiet sin oppslutning med hele 250 prosent.

Daværende Senterparti-leder og selveste nei-dronningen, Anne Enger, var også til stede på boklanseringen.

– I dag er jeg bare glad, sier Enger til NTB, men avstår fra flere kommentarer fordi hun i dag er fylkesmann i Østfold.

EØS-omkamp

Annonse

Det er temmelig nøyaktig to år siden Europabevegelsen oppga kampen for å få Norge inn i EU, og analytikere flest mener saken er en død sild, politisk sett.

– Medlemskapsdebatten er død. Men forholdet til EU er mer aktuelt enn noensinne, sier Aardal.

Det er særlig EØS-avtalen, som gir Norge innpass i EUs indre marked mot at vi tilpasser oss EUs regelverk, som tidvis setter sinnene i kok. For ett år siden foreslo Nei til EU en folkeavstemning om avtalen.

Den ble aldri noe av. I stedet har regjeringen tatt grep for å sikre at nye EU-regler blir innført raskt og friksjonsfritt.

Nå varsler Nei til EU en ny runde i kampen mot EØS.

– Motstanden mot avtalen vokser, som en snøball i ferd med å rulle. Vi håper den skal bli stor nok til å gjøre vei i vellinga, sier avtroppende nei-general Heming Olaussen til NTB. Men han medgir samtidig at det er lite håp om å bli kvitt EØS-avtalen i denne regjeringsperioden.

Vant krigen – tapte slaget?

EØS-tilpasningen har medført munnhellet om at nei-siden vant krigen, men tapte slaget om EU. Dag Seierstad mener likevel at mye ville vært annerledes om ja-siden hadde gått av med seieren i 1994.

– Da hadde Norge vært et euroland. Dessuten har vi i dag en talerett internasjonalt som vi ikke ville ha hatt dersom vi var EU-medlem, sier han.

– Men den største forskjellen er at EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel. Det kan ikke et EU-medlemskap, fastslår han.

Neste artikkel

Massivt nei til brexit-avtalen