Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi har nye kamper å vinne

De siste månedene av Acer-kampanjen viste at nei-siden fortsatt besitter det enorme potensialet til å mobilisere store deler av befolkningen, som vi gjorde i 1994.

Mobiliserte: Acer-kampen har på mange måter bevist at EU- og EØS-kamper lar seg vinne, skriver spaltisten. Her fra Acer-demonstrasjon utenfor Stortinget i vinter. Foto: Siri Juell Rasmussen

Acer-kampen har på mange måter bevist at EU- og EØS-kamper lar seg vinne, selv om det ikke nådde hele veien frem til målstreken i akkurat dette tilfellet.

Det er en viktig påminnelse, etter nesten 25 år med en EØS-avtale som i stødig tempo vokser seg mer omfattende, uavhengig av hva Ola og Kari måtte mene om saken.

For min generasjon, som ikke fikk oppleve seieren i folkeavstemningen i 1994, har det nok vært ekstra stas å få være med på en kampanje som for fullt viser at nei-bevegelsen lever i beste velgående. Det gir håp for fremtiden.

Og det håpet trengs, da det står flere direktiver, forordninger og suverenitetsavståelser for tur i perioden fremover. Noen av dem er samlet opp i EUs fjerde jernbanepakke som Stortinget skal ta stilling til i løpet av 2018. Med mindre vi bruker vetoretten mot denne pakken, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel. Det binder oss fast til en dårlig organisering av jernbanen.

• LES OGSÅ: Sp vil ha Acer-omkamp om Island legger ned veto

EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer og mer.

Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse mellom selskaper i persontrafikken på skinnene, og ikke minst å åpne opp denne konkurransen for europeiske selskaper. I 2007 krevde Jernbanepakke 2 full liberalisering av godstrafikken. Dette førte til at godstransporten på skinner sank, selv om godstrafikken i sin helhet økte. Nå er vi nødt til å ta stilling til om vi vil følge i det samme sporet hva gjelder persontrafikken.

I tillegg vil EUs harmonisering av regelverk gi mindre trygghet på skinnene. Gjennom jernbanepakke IV vil et sett med togmateriell som er godkjent av EUs jernbanebyrå (ERA) bli automatisk godkjent i Norge.

EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk.

Annonse

• LES OGSÅ: Søviknes om Acer: – Mange har kommet med usannheter

EUs ”one size fits all”-tankegang er dårlig egnet for krav til togmateriell. Et tog som er godkjent i Spania er ikke nødvendigvis trygt å bruke på en norsk fjellovergang. Sentraleuropeiske land er ikke nødt til å forholde seg til snø og kulde slik vi er vant til i Norge. Den norske geografien gjør at vi har flere strekninger hvor det er nødvendig med ekstra strenge krav til materiell og infrastruktur. Dette vil kunne neglisjeres i EUs fjerde jernbanepakke.

Krav om kostnadskutt vil også kunne slå svært negativt ut på sikkerheten. Når selskaper skal konkurrere med hverandre om å holde kostnadene på et lavest mulig nivå, vil det bli lagt et økt press å kutte over hele fjøla, inkludert i sikkerheten. Det er et dårlig utgangspunkt for å få flere folk til å reise med tog heller enn med fly.

Flere av Europas mest trafikkerte flystrekninger befinner seg i Norge. For å gjøre noe med dette er vi nødt til å gi reisende et forutsigbart, trygt alternativ i form av tog. Det vanskeliggjøres gjennom EUs fjerde jernbanepakke.

• LES OGSÅ: Nei til EU starter innsamling for rettslig Acer-prøving

Jernbanepakke IV innebærer også å overføre Nasjonal sikkerhetsmyndighet fra Statens jernbanetilsyn til ERA (European Union Agency for Railways). På samme måte som med Acer-saken vil Statens jernbanetilsyn få begrenset ansvarsområde i form av å se til at ERAs retningslinjer blir håndhevd i Norge. En slik suverenitetsavståelse må skje i henhold til grunnlovens paragraf 115 som krever tre firedels flertall i Stortinget.

Jeg er blant dem som tror at det over tid kan få svært alvorlige konsekvenser for Arbeiderpartiet dersom ledelsen fortsetter å overkjøre egen grasrot, befolkningen, og fagbevegelsen, slik de gjorde i Acer-saken. I spørsmålet om jernbanepakke IV har allerede LO-kongressen krevd et norsk veto. Det er et krav som Arbeiderpartiet vil gjøre lurt i å ta på alvor.

Neste artikkel

EU-landa bremser for maktoverføring til Acer