Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prisen for markedstilgang

Hva er så fordelene med EØS-avtalen? Den gir oss tilgang til EUs indre marked – et marked bestående av 510 millioner mennesker og som står for 22,2 prosent av verdens BNP.

Eksport: Statsminister Erna Solberg besøkte sjømatterminalen på Gardermoen i 2016. Sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, også til EU-land. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

EU og Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen er nå mer debattert enn på lenge. Debatten mangler ofte viktige nyanser og forståelse for hvor viktig tilgangen til EUs indre marked er for norske distriktsarbeidsplasser. Kritikken mot EU og EØS-avtalen er likevel svært forståelig, og ofte berettiget.

Brexit har gitt denne kritikken et nytt moment, som forhåpentligvis kan føre til at EU går i seg selv. Det er helt nødvendig om EU skal ha en fremtid. For dette handler ikke bare om Storbritannia. EU-kritiske stemmer har blitt sterkere i både Frankrike og Italia.

EU har vært gjennom en voldsom forandring siden Norge undertegnet EØS-avtalen i 1992. EU har siden den gang vokst fra 12 medlemsland til 28 – i hovedsak som følge av de østeuropeiske landenes inntreden i 2004 og 2007. EUs størrelse, makt og innflytelse har udiskutabelt økt.

Det er ikke overraskende at mange er kritiske til flere av direktivene som EU pålegger sine medlemsland og også Norge gjennom EØS-avtalen. Ikke alt virker like nyttig eller fordelaktig – og er ikke alltid det for enkeltland. Kostnadene ved å drifte EU og omfanget av et byråkrati og en punktvis detaljstyring det kan være vanskelig å forstå både hensikten ved og omfanget av, gjør behovet for reform stort.

Et eksempel på et problem Norge står overfor er den såkalte velferdseksporten. Økt arbeidsinnvandring fra EU-land og mulighetene for rask opptjening av velferdsgoder har ført til økt eksport av enkelte norske velferdsordninger. En del av våre velferdsordninger slår svært gunstig ut for arbeidsinnvandrere fra land med lavere priser og lønninger enn oss. Sammenlignet med flere av de østeuropeiske landene kan norsk barnetrygd og kontantstøtte utgjøre nær en årslønn.

Derfor vil Fremskrittspartiet kjøpekraftsjustere ytelsene slik at de harmonerer med kostnadsnivået i de landene de går til. Dette må imidlertid avklares med EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Dette er et eksempel på en problematikk der vi hadde stått friere om vi ikke hadde inngått EØS-avtalen. Schengen-samarbeidet er et annet utfordringspunkt.

Vi hadde risikert å stå overfor en voldsom labyrint av byråkrati og potensielle handelshindre.

Annonse

Hva er så fordelene med EØS-avtalen? Den gir oss tilgang til EUs indre marked – et marked bestående av 510 millioner mennesker og som står for 22,2 prosent av verdens BNP. Rundt 80 prosent av det vi eksporterer går til EU og rundt 70 prosent av det vi importerer kommer fra EU – det er vår desidert viktigste handelspartner.

Om vi hadde sagt opp EØS-avtalen ville Norge stått foran en enorm oppgave med å etablere egne handelsavtaler med hvert enkelt EU-land, avtaler våre motparter fritt kunne bestemme selv om de ønsket å inngå og på hvilke betingelser. Vi hadde risikert å stå overfor en voldsom labyrint av byråkrati og potensielle handelshindre. EU og EØS-avtalen sikrer en lik standard og like vilkår for alle landene – noe små økonomier som Norge nyter godt av. EU og EØS sikrer at store økonomier ikke kan påtvinge mindre og mer sårbare økonomier dårlige handelsavtaler.

Med Frp i regjering er det gjennomført en historisk satsing på veibygging. Dette er av stor betydning for arbeidsplasser og eksportnæring i distriktene. Men samferdsel alene er ikke nok. Vår økonomi er avhengig av tilgangen til det europeiske markedet, selv om vi skal være åpne om at tilgangen har en pris.

I alt overnasjonalt samarbeid er det Norges interesser som skal være førende for norsk politikk. Men det er på bunnlinjen regnskapet gjøres opp, og ikke på hvert enkelt beløp. Norsk eksportnærings interesser, norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping er avhengige av tilgangen til EU, gjennom EØS-avtalen. Jeg er svært spent på hva slags tilknytning Storbritannia ender opp med til EU. At brexit kan få positive følger for Norge er det all mulighet til å håpe på. Storbritannia er en svært viktig handelspartner for Norge, og en god bilateral handelsavtale vil både være av interesse for begge, samtidig som det kan gjøre Norge mindre sårbar overfor EU.

Norges relasjon til EU er, og skal være, dynamisk. Derfor vil vi arbeide for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å sikre norske interesser, eksempelvis når det kommer til velferdseksport. Vi mener at EØS-avtalen på enkelte områder må tolkes strengere og om nødvendig reforhandles for å bedre ivareta Norges interesser på enkelte områder.

Neste artikkel

Ærlig talt, politikere