Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Oppdrag: Norske interesser

En lang rekke norske organisasjoner, selskaper og andre aktører er representert i Brüssel og jobber opp mot EU-systemet.

 Bare må ha det: Norsk olje og gass er etterspurt i EU. Foto: Jon Eeg/NTB Scanpix
Bare må ha det: Norsk olje og gass er etterspurt i EU. Foto: Jon Eeg/NTB Scanpix

For Norges del er den norske EU-delegasjonen vår viktigste tilstedeværelse der. Den er faktisk vår største utenriksstasjon, med over 40 ansatte som dekker alle de viktigste politiske fagfeltene. Deres oppgave er å holde seg informert om det som rører seg i EU, hvilke lover og forordninger som kan være på trappene, en lyttepost om du vil. Deres aller viktigste oppgave er imidlertid å fremme norske interesser.

For det er ikke alltid slik at norske interesser sammenfaller med EUs. For Norge er det derfor av stor betydning at vi har offensive utsendinger til EU som klart kan gi uttrykk for og fremme det som er best for Norge.

At vi ikke er med i EUs formelle beslutningsfora gjør denne jobben ekstra krevende. For selv om vi ikke er EU-medlemmer, påvirker mange av EUs regler og forordninger oss gjennom vårt EØS-medlemskap. Vårt arbeid opp i mot EU og saker som EU behandler, skjer derfor i stor grad via uformelle kanaler, i forkant og underveis mens saker er til behandling. Kall det gjerne en form for lobbyisme. Her er vi nødt til å være gode.

Et konkret eksempel der norske interesser er på kollisjonskurs med EU er når det kommer til såkalt velferdseksport. Her har FrP vært klare lenge, og regjeringsplattformen er også klar på dette:

Man skal «vurdere tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.»

Arbeidsinnvandring fra EU-land og mulighetene for rask opptjening av velferdsgoder har ført til såkalt eksport av enkelte norske velferdsordninger. Våre velferdsytelser kan slå svært gunstig ut for arbeidsinnvandrere fra land med lavere priser og lønninger enn oss. Norsk kontantstøtte og barnetrygd kan utgjøre svært høye beløp i disse landene, typisk de øst-europeiske EU-landene. Barnetrygden og kontantstøtten går gjerne til barn og familie som aldri har satt sine ben i Norge.

Annonse

FrP mener primært at norske velferdsytelser skal gå til personer som jobber og er bosatt i Norge. Som et minimum bør de prisjusteres i det landet de går til.

Så langt har EU-kommisjonen satt seg på bakbena, med henvisning til at det vil være brudd på likebehandling. Jeg forventer at våre utsendte til Brüssel har gjort Norges posisjon og syn krystallklart, og forventer fremdrift i saken. Norge står heller ikke alene i dette spørsmålet. Flere andre land har tatt opp den samme problematikken.

Tidligere i år annonserte Østerrike at de fra neste år vil kostnadsjustere barnetrygden til det landet den sendes. EU-kommisjonen har gitt beskjed om at de vil foreta en grundig undersøkelse av dette, da de mener den østerrikske modellen er ulovlig. Sanksjoner mot landet kan også være aktuelt.

Jeg er spent på utfallet, og mener Norge bør vurdere en liknende fremgangsmåte. Urimeligheten i at utenlandsk bosatte barn får trygd tilpasset norsk utgiftsnivå er åpenbar.

Etter mitt skjønn gjør EU klokt i å komme Norge i møte når vi ber om det. Vi er sjelden kravstore eller urimelige. Det argumenteres ofte med at EU er Norges viktigst eksport- og importmarked og at vi derfor må tilstrebe et best mulig forhold til unionen. Det er riktig. Men EU kjøper ikke varer fra oss for å være greie med oss nordmenn. EU-landene både ønsker og trenger våre produkter. Og for Norge sier det seg selv at norske interesser skal ha rang.

EU trenger norsk fisk. Og EU trenger i høyeste grad norsk olje og gass. Vi dekker rundt 25 prosent av EUs gassetterspørsel. Alternativet til norsk gass ville være å vende seg til et stadig mer selvsikkert Russland og be om økte leveranser derfra.

Samtidig bidrar vi relativt rundhåndet økonomisk til EU, til neste år vil vi overføre ikke mindre enn 2,8 milliarder kroner i EØS-midler. Støtte som særlig kommer de øst-europeiske landene til gode.

I møtet med EU har Norge svært gode kort på hånden. Jeg har en klar forventning til at våre utsendte til Brüssel er svært bevisst på dette, og på hvem som er deres oppdragsgiver. På oppdrag for Norge er det ingen grunn til å stå med luen i hånden og godta alt fra EU.

Neste artikkel

Vi trenger lokalsykehusene, Bent Høie