Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ender britenes «plan B» hos oss?

To år og fem måneder etter folkeavstemningen er den britiske regjeringen ennå ikke enig, verken med seg selv eller EU, om skilsmissebetingelsene eller rammene for en framtidig handelsavtale.

Før helgen gikk også transportminister Jo Johnson av. Han mener statsministeren stiller Parlamentet overfor valget mellom kaos eller vasallstat-status og vil ha ny folkeavstemning.

Broren, utenriksminister Boris Johnson, forlot regjeringen etter først å ha sagt ja til statsminister Mays såkalte Chequers-plan. Den innebærer at britene skal forbli i det indre marked for varer, men ikke tjenester, og følge EUs standarder under forkledningen «felles regelbok».

Det som er urovekkende, er hvor virkelighetsfjerne de som drev fram brexit har vært, blant dem Boris Johnson, Michael Gove og Davis Davis. Det er nok av sitater om hvor enkelt det skulle være for Storbritannia å få en handelsavtale med EU etter brexit, «over en kopp te».

To år og fem måneder senere har vist at de som i årevis har arbeidet for å få Storbritannia ut av EU, ikke har dannet seg en formening om hva som skulle erstatte medlemskapet. Hvordan skulle slagordene «ta tilbake kontrollen over grensene og lovene» omsettes i praktisk politikk i et land hvor bil- og flyindustrien er dypt integrert i det indre marked, og hvor den økonomiske viktige tjenestesektorens fulle adgang til det indre marked som forutsetning?

Men de politiske representantene britene har i Brussel, reiser hjem 29. mars 2019.

Brexit-ministeren Dominic Raab, sa på en teknologikonferanse forleden at han ikke helt hadde forstått hvor viktig grenseovergangen Dover-Calais var for et næringsliv som er avhengig av just-in-time-leveringer. Det er der køene og trengselen blir uhåndterlig, hvis britene må starte med tolldeklarasjon og kontroll av trailerne. Bare få minutters behandlingstid vil skape store køer og forsinkelser.

Labour-MP Jo Stevens mente dette beviste hva mange har trodd hele tiden, at brexit-forkjemperne i virkeligheten ikke har tenkt igjennom hva konsekvensene av å forlate EU vil bli.

Om det ser krevende ut å samle regjeringen om en skilsmisseavtale og en framtidig avtale, synes det nesten uforståelig hvordan statsministeren skal få avtalene igjennom i Parlamentet. Labour har satt opp seks forutsetninger for å støtte en skilsmisseavtale. De innebærer kort og godt at forholdet mellom Storbritannia og EU i realiteten skal forbli som de er.

Annonse

Altså må statsminister May samle støtten hun trenger fra egne rekker og de nord-irske parlamentsmedlemmene. I disse rekkene er det også ulike synspunkter på klokskapen i å forlate EU, for å si det forsiktig.

Det er stadig flere som tar til orde for en «norsk modell», altså EØS. «EFTA 4 UK» er en meget aktiv gruppe som vil ha britene tilbake i EFTA og inn i EØS-avtalen. De har endog laget en logo hvor det britiske flagget er over EFTA 4 UK og de norske, sveitsiske, islandske og liechtensteinske flaggene er plassert under. Hvilket jo vil være et ganske presist uttrykk for styrkeforholdet i et EFTA med britene blant medlemmene.

En av de siste ut med støtte til denne tanken, er brexit-tilhenger og tidligere minister, Nick Boles. Han mener britene som «plan b» bør søke «midlertidig medlemskap» i EØS, mens de forhandler den framtidige avtalen med EU. Vi bør bekymre oss for at en slik tanke kan manifestere seg som en reell mulighet.

Opplegget er jo at når britene forlater EU 29. mars 2019, skal de fortsatt betraktes som medlem fram til 1. januar 2021. Det er tiden de er enige med EU om trengs for å forhandle den framtidige handelsavtalen.

Men de politiske representantene britene har i Brussel, reiser hjem 29. mars 2019. Da er britene de facto i den samme situasjonen som vi er, økonomisk sett medlem av den indre marked, men uten politisk representasjon.

Hva om forhandlingene om den framtidige handelsavtalen trekker ut over 1. januar 2021? Evnen til å finne omforente løsninger, i egen regjering og med EU synes jo ikke særlig velutviklet. Hvorfor ikke kjøpe seg litt mer tid? Hverdagen går jo greit for både folk og bedrifter?

Hvorfor bør vi så bekymre oss for et slikt perspektiv? Jo, fordi i EØS må de tre EFTA-landene være enige om å ta inn nytt regelverk i EØS. Sier ett land nei, er det nei for alle. Jeg tror ikke britene som mener seg på vei ut av både EU og EØS, vil være særlig lystne på å godta nytt regelverk. Et veto-lystent Storbritannia vil fort innebære en hullete EØS-avtale.

Det er det grunn til å bekymre seg for Norge og norsk næringsliv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Heller ikke Alpe-jordbruket kommer av seg selv