Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lærdommer fra brexit

Britene er få måneder unna dagen da avtalen om utmeldelse må være klar. Ikke lenge etterpå må ny handelsavtale være klar. Status i dag er at det er mer som er uavklart enn avklart.

Statsminister Erna Solberg (t.h.) møtte den britiske statsministeren Theresa May tidligere i juni. Foto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix

Nylig leverte Brexit-komiteen i Underhuset en rapport hvor de uttrykte stor bekymring for alt som ikke var avklart. Fortsatt er ikke den britiske regjeringen helt enig med seg selv om hva de ønsker skal erstatte medlemskapet.

Brexit-komiteen peker også på at mye er uavklart når det gjelder EU-borgernes rettigheter i Storbritannia og britenes rettigheter i EU-landene. Og fortsatt er det ingen som har en anelse om hvordan man skal unngå grensekontroll mellom Nord-Irland og Irland.

Første lærdom er at hvis man ønsker å erstatte det man har med noe annet, bør man være enig med seg selv om hva dette annet skal være. Det har en parallell til EØS-motstanderne her hjemme. De vil ha «en bedre avtale», men svarer ikke på hva de mener med «bedre».

Den britiske regjeringen ønsker seg en dyp og omfattende handelsavtale som ligger så tett som mulig opp til alt det medlemskap gir dem. De vil fortsette samarbeidet i kjemikaliebyrået, i byrået for luftfartssikkerhet. Ja, de vil endog bli i energisamarbeidet og Acer!

Problemet de møter er de «red lines» de har utstyrt seg selv med. De vil for eksembel ikke underlegge seg EU-domstolen. Det legger klare begrensninger på hva de kan få delta i. Fordi samarbeidet krever at landene arbeider innenfor et felles regelverk. Når britene går ut, forlater de også det felles regelverket.

Handel, økonomi, felles utfordringer som migrasjon og klimatrusler kan ikke løses land for land, bare gjennom felles løft og samarbeid.

Forskningssamarbeidet Horizon 2020 krever for eksempel at man aksepterer fri bevegelse av personer. Forskere som skal samarbeide på tvers av landegrensene må kunne bevege seg fritt over disse landegrensene.

Siste problemsak som dukket opp nylig, var den europeiske gps’n Galileo. Britene vil fortsatt delta, men de har selv vært med på å lage reglene som sier at det er noen deler av disse satellittene tredjeland ikke får tilgang til. Nå blir de snart tredjeland og får ikke tilgang til de hemmelige delene.

Annonse

Den andre lærdommen er at man må ha en realistisk tilnærming og forstå at når man forlater det strukturelle samarbeidet, regler og institusjoner, vil det sette trangere grenser for hva man kan delta i.

Det er selvsagt mulig å melde seg ut av EU-samarbeidet. Men det vi ser nå, er at det ikke er like lett å skulle forlate den europeiske integrasjonen. Britene vil ut, men likevel være med på så mye av samarbeidet som mulig. De begynner å få øye på problemer med å forlate det de har. Grunnen er at integrasjonens reelle drivkrefter er økonomi, næringsliv og handel.

Det politiske byggverket, regelverk og institusjoner, er rammene som skal styre og tøyle de reelle drivkreftene. Det er dette byggverket britene forlater. De andre drivkreftene unnslipper de ikke i en globalisert virkelighet.

Det illustrerer hvor integrert land er i dagens virkelighet. Handel, økonomi, felles utfordringer som migrasjon og klimatrusler kan ikke løses land for land, bare gjennom felles løft og samarbeid.

Den tredje lærdommen er at det er dette britene nå må finne nye måter å forholde seg til, og oppdager at deres egne «red lines» setter begrensninger på deres egne mulighet.

I dag er den internasjonale situasjonen på mange områder mer krevende enn de siste to-tre årtiene. Vi ser et USA som går ut av internasjonale avtaler, undergraver WTO, truer med handelskrig og truer europeisk næringsliv med Iran-sanksjoner.

Vi ser flere av våre europeiske naboland som fortsatt sliter med å komme over det økonomiske tilbakeslaget etter finanskrisen. Det landet vi handler aller meste med, Storbritannia, går ut av EU og skaper usikkerhet også for oss om en framtidig handelsavtale.

Den fjerde lærdommen må være at vi best ivaretar grunnlaget for vår handel, konkurransedyktighet og velferd ved å holde oss til de vi handler og samarbeider mest med og har mest til felles med, våre europeiske naboland. Det er å være innenfor det indre marked som gir best tilgang til nesten alle deler av samarbeidet.

Neste artikkel

Duket for brutal brexit-innspurt