Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Juletreet skal fortsatt tennes

Norge må finne en måte å opprettholde vår gode relasjon til Storbritannia også etter Brexit. Men den vanskeligste oppgaven må britene løse på egen hånd.

Samarbeid: Lord Mayor of Westminster, Councillor Ian Adams, og ordfører i Oslo Marianne Borgen, hjelper til med å sage ned juletreet som skal sendes til London. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det er ikke lenge til juletreet på Trafalgar Square i London tennes før jul. Dette treet, som er en årlig gave fra Oslo, er ikke bare en kjærkommen juletradisjon for engelskmennene som stammer helt tilbake til 1947, men også en viktig markør for vennskapet mellom briter og nordmenn. Det er også en takk for engelskmennenes hjelp til Norge under 2. verdenskrig. Den 7. desember i år, tennes årets tre på Trafalgar.

Den pågående skilsmissen mellom Storbritannia og EU er inne i et vanskelig spor. Tidsfristen for å få på plass en avtale nærmer seg, men forhandlingene går trått. Brussel har ønsket mer penger til å dekke opparbeidede forpliktelser enn britene har vært villige til å gi. Uenighet innad i den britiske regjering og statsminister Theresa Mays konservative parti, har gjort det vanskelig for henne å love store innrømmelser.

Når den britiske regjeringen nå har sagt seg villig til å betale EU mellom 45 og 55 milliarder euro i skilsmisseoppgjør, ligger det tett opp til EUs opprinnelige krav om 60 milliarder euro. Det i seg selv sier noe om skjevheten i styrkeforholdet mellom de to forhandlingspartene.

Som ved alle skilsmisseoppgjør, har britene fått erfare at det er behov for avtaler for samarbeid også etter samlivsbrudd. Alt som tidligere ble tatt for gitt, blir nå gjenstand for forhandlinger. Hvor skal sommerferien legges? Hvem skal arrangere barnas fødselsdagsselskap? Parallellen er en billedlig metafor, men den har en del for seg.

Det britene nå opplever, er spørsmål om hvordan en rekke små og store spørsmål i fremtiden skal reguleres, som har vokst frem gradvis gjennom flere tiår med kontinuerlig tilnærming på stadig flere områder. Hva med EU-borgere som jobber i London? Vil England forholde seg til de 34 reguleringsorganene som hittil har hatt innflytelse over alt fra energi, transport og landbruk i England? Spørsmålene er mange.

Så er det selvsagt sant at en nyskilt har større frihet til å inngå nye avtaler med andre. Her i Norge er det flere som har pekt på at det såkalte «brexit» gir rom for et nytt og bedre samkvem mellom oss og Storbritannia.

"Det er simpelthen ikke slik at Storbritannia nå blir med i Norges klubb av land utenfor unionen."

Annonse

Sannheten er ikke så enkel. Det er simpelthen ikke slik at Storbritannia nå blir med i Norges klubb av land utenfor unionen. Gjennom EØS-avtalen har også vi hatt bindende relasjoner til Storbritannia. Ved brexit bryter de derfor også med oss.

På Stortinget har vi for øyeblikket et representantforslag fra Senterpartiet til behandling, hvor det blant annet foreslås å benytte Brexit som en pekepinn på hvilke alternativer til EØS som finnes for oss. Det er i og for seg intet galt i å undersøke ens muligheter til enhver tid, og det er heller ikke i seg selv dumt å evaluere avtalene vi har inngått.

Men dypest sett, er for øyeblikket det eneste alternativet til EØS-avtalen, å ikke ha noen EØS-avtale. I politikkens verden er det ikke slik at man kan begynne å fremforhandle en mulig ny avtale, mens man er bundet av en annen. Igjen er det litt som i ekteskapet. Det er sjeldent populært å flørte med andre for å se om de utgjør en bedre match enn ektefellen.

Storbritannia erfarer nå hvordan det er å gå ut av et avansert nettverk av avtaler som binder Europe – og Norge – sammen, økonomisk, sosialt og politisk. Vi ønsker det beste for både Storbritannia og EU. Vi vil ha best mulige relasjoner med alle, også etter Brexit.

Kanskje er det ekstra viktig med treet på Trafalgar Square akkurat i år. Stort mer kan vi dessverre ikke gi, før Storbritannia har fått på plass nye avtaler som regulerer forholdet mellom dem og EU. Men Norge skal stå klar. Det skylder vi våre gode venner i vest.

Neste artikkel

Brexit og oss