Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS og fri flyt av arbeidskraft: Hva lander Arbeiderpartiet på?

Hvilke strengere krav er det Arbeiderpartiet skal stille til EU for å hegne om norsk arbeidsliv?

Ville ikke svare Sp: Ap-leder Jonas Gahr Støre svarte ikke skikkelig på spørsmål om EØS-avtalen og konsekvenser for arbeidslivet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Ville ikke svare Sp: Ap-leder Jonas Gahr Støre svarte ikke skikkelig på spørsmål om EØS-avtalen og konsekvenser for arbeidslivet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Det synes å være bred enighet om at fri arbeidsinnvandring har skapt press på norsk arbeidsliv, at den har gitt uønskede konsekvenser – og at EØS-avtalen er en stor del av årsaken til det.

Blant annet uttalte Arbeiderpartiets stortingsrepresentant i arbeids- og sosialkomiteen, Arild Grande, i Politisk kvarter på NRK P2 19. september at EUs ensidige frie flyt av arbeidskraft gjør at mange arbeidstakere står i fare for å bli kasteballer over landegrensene og utnyttet på det groveste i arbeidsmarkedet. Det ser vi konkrete eksempler på i en lang rekke europeiske land, også i Norge.

Under trontaledebatten forrige uke forsøkte Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen i et replikkordskifte å utfordre Aps leder, Jonas Gahr Støre på nettopp dette problemet. Lundteigen hevdet at et velorganisert arbeidsliv er en forutsetning for et trygt arbeidsliv, og at fri arbeidsinnvandring som vi har gjennom EØS-avtalen undergraver denne målsetningen. Årsakene er at deler av arbeidsmarkedet reguleres med elendige lønns- og arbeidsvilkår og preges av høy arbeidsledighet.

Det Ap fikk til var en ikke-juridisk bindende avtale mellom partiene i Stortinget, som munnet ut i en erklæring.

De fleste arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge er dyktige og arbeidsomme mennesker som kommer for å bedre livssituasjonen sin. Markedet fungerer dessverre slik at de må ta til takke med de dårligst betalte jobbene, i yrker med svak fagorganisering. Dette fører videre til at de ikke får ordinær fast ansettelse, men blir ansatt på prosjekt, i midlertidighet eller for eksempel helt konkret – kjører lastebil til luselønn. Vi ser press på stadig nye fag og yrker, og slik og slik får vi et stadig mer brutalt og usikkert arbeidsliv.

Senterpartiets primære standpunkt er å si opp EØS-avtalen, men så lenge stortingsflertallet holder fast ved den, må avtalens handlingsrom utnyttes langt bedre. Ett slikt eksempel på å benytte handlingsrommet er å få til en regulering av arbeidsinnvandring for land i EØS utenfor Norden, og krav om fast ansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Annonse

Istedenfor å svare Lundteigen avfeide Støre spørsmålet med at Arbeiderpartiet var for EØS-avtalen. Dette er dessverre typisk for norsk EØS-debatt. Senere under trontaledebatten fulgte undertegnede selv opp og utfordret Aps Grande på det samme. Grande har blant annet ledet et utvalg i Ap som skal «gjenreise» partiets arbeidslivspolitikk.

En skulle derfor tro at Sp og Ap kunne finne felles løsninger på feltet – i motsetning til hva Støre hadde sagt tidligere i debatten. Men Grande var mer opptatt av å rette kritikk mot motstanderne av EØS, og hevdet utrolig nok at disse ikke ville utnytte avtalens handlingsrom.

Det er betimelig å minne om Senterpartiets kamp for ostetoll og differensiert arbeidsgiveravgift i den rødgrønne regjeringen. Dette er nettopp eksempler på at vi er villige til å utnytte handlingsrommet som ligger i avtalen. På samme måte mener vi at det er et handlingsrom, også når det kommer til arbeidsinnvandring.

For å illustrere Aps bruk av handlingsrommet pekte Grande på Arbeiderpartiets nylig varslede nei til EUs Jernbanepakke IV. Han trakk også fram det han hevdet var «helt grunnleggende elementer når det gjaldt fellesskapets eiendom» i vedtaket om norsk tilknytning til EUs energibyrå, Acer.

Hva Grande sikter til her er uklart. Det Ap fikk til var en ikke-juridisk bindende avtale mellom partiene i Stortinget, som munnet ut i en erklæring. Denne ble så lagt ved protokollen og sendt som vedlegg til ESA. I ettertid har vi ikke hørt stort om denne.

For Senterpartiet er et trygt arbeidsliv fundamentet for et trygt samfunns- og familieliv. Den norske modellen som er grunnlaget for velferdssamfunnet. Uten folkevalgt korrigering av markedskreftene vil dette forvitre og føre til at ulikhetene fortsetter å øke, sosial dumping vil fortsette og andelen fagorganiserte går ned.

Vi er derfor spent på hva arbeidslivsutvalget i Arbeiderpartiet, som Grande leder, lander på når man får utforsket handlingsrommet. Vi mener at tiden for å utforske er forbi, vi må utnytte og utfordre.

Et handlingsrom oppstår ikke av seg selv, det må skapes. Vi må være tydelige på hvilke konkrete krav og løsninger vi vil fylle handlingsrommet med, og spørsmålet til slutt blir derfor ganske enkelt: Når Ap og Grande sier man skal stille strengere krav til EU for å hegne om den norske modellen. Hvilke strengere krav er det Arbeiderpartiet skal stille til EU for å hegne om norsk arbeidsliv, og vil ikke dette utfordre EØS på samme måte som Grande og Støre frykter at Sps forslag vil gjøre?

Neste artikkel

Klimakur med skinndebatter