Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En sterkere bonde til alles beste

Vi kan alle si oss enige i at bonden bør få rettferdig betalt for varene sine.

Sliter i Sverige: EU vil styrke bondens markedsmakt. Foto: Mariann Tvete
Sliter i Sverige: EU vil styrke bondens markedsmakt. Foto: Mariann Tvete

Forbrukeren bør betale en rettferdig pris og butikk og leverandør bør sitte igjen med sin rettferdige del. Dermed kan bonden fortsette å investere i innovasjon og levere jordbruksprodukter i tråd med forbrukerens ønsker.

Men hva om markedet ikke gir rettferdige betingelser, fordi noen aktører er så mye mektigere enn de andre? Og hvis markedet feiler i å gi bonden en rettferdig pris, hvordan kan man da fikse markedet slik at jordbruket forblir levedyktig? Europas dagligvaresektor viser klare tegn til ubalanse mellom aktørene.

I matkjeden er det ofte den uavhengige bonden som er særlig sårbar for urettferdig handelspraksis. Bøndene mangler ofte andre alternativer enn leverandørene og dagligvarekjedene for å få matproduktene sine ut til forbrukerne. I distriktene har dette vært et problem i mange år. For den europeiske union er det derfor viktig å styrke bondens stilling i verdikjeden for mat, og en meningsmåling viser at ni av ti europeiske borgere støtter dette arbeidet.

Dagligvarekjedene blir større, færre og mektigere. Leverandørene kommer derimot fortsatt i alle varianter og størrelser, fra små familiebaserte foretak til store internasjonale konglomerater med stor forhandlingsmakt. De fleste leverandørene i den europeiske unionen er imidlertid små og mellomstore, og det bør finnes en plass i markedet for dem alle, uansett størrelse eller forhandlingsmakt.

Jeg vet at Norge ser på noen av disse problemene selv, og vil her forklare hvilke grep den europeiske union vil ta i det kommende året for å finne gode løsninger.

Nylig la Europakommisjonens landbrukskommissær, Phil Hogan, frem et lovforslag for å bekjempe urimelig handelspraksis i matkjedene. Forslaget vil nå behandles av Europaparlamentet og medlemslandene. Målet er å forby urimelig praksis som forsinket betaling, avbestilling av ordre i siste øyeblikk og tilbakevirkende endringer i kontrakter.

Andre former for praksis vil kun være tillatt dersom det foreligger en klar avtale mellom partene i forkant. Dette gjelder eksempelvis at kjøper krever betaling for leverandøravtaler, eller at en leverandør betaler for markedsføringen av matvarer. Disse tiltakene vil bidra til å styrke bondens rolle og gjenopprette balansen mellom aktørene i matkjeden.

Annonse

Direktivet innebærer også at medlemsland må oppnevne ombud som får ansvaret for å håndheve regelverket. Ombudet vil ha sanksjonsmyndighet og kan dermed ilegge forholdsmessige sanksjoner. På europeisk nivå vil vi etablere et nettverk for å utveksle erfaringer. Dette vil sikre effektivitet og rettferdighet, samt at problemene blir løst på hjemmebane. Dette er et minimumsdirektiv, hvilket vil si at medlemslandene kan gå lenger i sine løsninger enn det som er foreslått.

Urettferdig handelspraksis er et felt som har vist seg vanskelig å regulere. Moderne konkurranselovgivning regulerer ikke nødvendigvis hva som er "rettferdig" eller "urettferdig", men situasjoner der man har en dominant aktør. Men dagligvaremarkedet er ikke velfungerende dersom en leverandør kun i teorien kan velge mellom en hel rekke kjøpere, og det i praksis kun finnes noen få mektige dagligvarekjeder å velge mellom.

Dagligvaremarkedet er ikke velfungerende dersom en leverandør kun i teorien kan velge mellom en hel rekke kjøpere.

På grunn av vertikal integrasjon utøves nå flere steder det sterkeste prispresset i starten av produksjons- og verdikjeden: Ute på jordene. Det er en kamp som de små bøndene er prisgitt å tape. Å tilpasse seg forbrukernes behov og ønsker påfører også bonden andre krav, i form av opprinnelse, kvalitet, økologi, lokalmat og bærekraft. Det er bra å etterspørre innovasjon og høyere standarder, og alle forbrukere bør bruke sin stemme for å få den kvaliteten de ønsker.

Bonden bør følge opp og investere i nye produksjonsmetoder, kvalitetssikring og bærekraft. Men bonden betaler også prisen for innovasjon- og produktutviklingen. I følge tilbakemeldingene i Europakommisjonens høringsrunde blir også bondens fortjeneste mer og mer presset, og de store produsentene og dagligvarekjedene sitter igjen med størstedelen av kaken.

Derfor har dette vært et prioritert arbeid for Europakommisjonen gjennom de siste åtte årene. Allerede i desember ble det bestemt å styrke bondens stilling i matkjeden gjennom i større grad å åpne for produsent- og forhandlingssamarbeid. Dette var det første trinnet i en trestegsprosess. Å bekjempe urimelig handelspraksis er trinn to, og det tredje trinnet – et initiativ for å styrke åpenhet i markedet - vil komme senere i år.

Tilsammen vil disse tre tiltakene styrke bondens rolle i matkjeden og gi et mer rettferdig og oversiktlig marked. Å styrke bondens rolle vil derfor være til fordel for både forbrukeren og samfunnet som helhet.

Neste artikkel

Skal de store få knuse de små?