Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit-analyse: EØS er best

Er det noe å lære av brexit, er det at EØS er den best tenkelige handelsavtalen med EU.

"Storbritannia er i ferd med å ombestemme seg om brexit", står det på plakaten til kampanjen for "Best for Britain", som vil ha en ny folkeavstemning. Foto: Frank Augstein / AP / NTB Scanpix

Brexit skapte forventinger på nei-siden her hjemme. Nå skulle det endelig komme en «bedre avtale» enn vår EØS. Bedre for hva og for hvem, ble aldri klargjort. Nå er brexit-forhandlingene i ferd med å gi oss en avklaring. Hvis utgangspunktet er å sikre arbeidsplasser i eksportnæringene, finnes det ingen bedre avtale enn EØS. Det er den avtalen som gir den mest friksjonsfrie adgangen til det europeiske eksportmarkedet, viser en analyse fra et britisk institutt.

Nå ønsker den britiske regjeringen at varehandelen skal forbli i et fellesmarked med EU. Et tydelig tegn på at friksjonsfri grensepassering er viktig for britene. Handel handler mer og mer om å være en del av en verdikjede, hvor komponenter sendes fram og tilbake over grensene. Sammen med «Just in time-prinsippet» - at bedrifter ikke lenger holder seg med delelagre - gjør det at forsinkelser over grensene er fordyrende.

«Institute for Government» har i rapporten «Friksjonsfri handel, hva Brexit betyr for vareeksporten», vurdert hvordan dette vil påvirkes av at britene går ut av det indre marked og hvordan ulike alternative avtaler vil virke inn på dagens varehandel.

Storbritannias handel med EU-landene er større enn noen gang. To tredjedeler av økningen skyldes komponenter og deler, ikke ferdige varer. En fjerdedel av Storbritannias eksportverdi kommer fra import av komponenter til eksportvarer. I bilindustrien er andelen enda høyere, 44 prosent.

Annonse

Storbritannias handel med deler og komponenter er større med europeiske naboland enn med resten av verden. Særlig gjelder dette matvaresektoren, hvor importen fra EU-landene utgjør nær 70 prosent av verdikjeden. Det er utviklingen av det indre marked med felles regelverk og standarder som har drevet denne integrasjonen. Deler kan sendes fram og tilbake over grensene, uten forsinkelser. Det har ført til spesialisering, effektivisering, men også større avhengighet mellom bedrifter, uavhengig av i hvilket land de ligger.

Ved å gå ut av det indre marked, rives disse verdikjedene opp. Friksjonsfrie grensepasseringer erstattes av tollbehandling og kvalitetskontroller. Dette tar tid, og tid er penger. Det er bakgrunnen for at den britiske regjeringen har foreslått et fellesmarked mellom EU og Storbritannia for varer og en felles tollinnkreving.

Et annet alternativ for britene er å bli værende i en tollunion med EU. Da blir det ingen tollbehandling på grensene mellom Storbritannia og nabolandene. Men da vil britene ikke kunne inngå handelsavtaler med andre land, slik de ønsker.

Det alternativet som skaper minst forstyrrelser for varehandelen, skriver instituttet, er å bli værende i det indre marked (som Norge er) og i en tollunion, men da måtte de også godta fri bevegelse av arbeidskraft, ifølge de signaler EU har gitt i forhandlingene.

Det alternativet som vil innebære de alvorlige forstyrrelsene på britenes varehandel, er å gå ut av EU 29. mars neste ut uten en (skilsmisse)avtale. Da kuttes alle avtaler og ordninger de er en del av som EU-medlemmer. Det vil bl a innebære dokumentkontroll og inspeksjoner på grensene og toll, som vil svekke konkurranseevnen til britisk industri. For næringsmidler vil det betyr en toll på 22 prosent, mot dagens null-toll.

"For næringslivets eksportmuligheter og arbeidsplassene i eksportnæringene finnes det ingen bedre avtale med EU enn den Norge har."

Med andre ord: For næringslivets eksportmuligheter og arbeidsplassene i eksportnæringene finnes det ingen bedre avtale med EU enn den Norge har. Det er tross alt slik at 3/4 av vår eksport går til våre europeiske naboland. Brexit vil med andre ord ikke gi Norge et alternativ til EØS som er bedre for oss.

Neste artikkel

EU-landa bremser for maktoverføring til Acer