Denne saken ble publisert 15. februar 2023, men løftes nå fram for nye og gamle lesere.

Jeg har vært på kjøkkenet hos Arne Brimi. Han viste oss kursdeltakere hvordan maten kunne bli bedre av å redusere antall råvarer og krydder, og ikke bare kaste stadig nye ting opp i gryta.

I år skal helsemyndighetene koke ihop nye kostråd. Det kan bli en uoversiktlig suppe.

I 2013 var vi fortsatt så gammeldagse at kostråd var et spørsmål om norsk folkehelse. I 2023 får vi vite at det også handler om grunnvannet i Sør-Amerika.

Slik er nemlig det såkalt vitenskapelige grunnlaget for nye kostråd i Norden og Baltikum. Nå er det på høring.

Miljømessig bærekraft skal inn i kostrådene. Det høres vel fint ut? Problemet er at dersom noen hensyn skal vektes opp, må noe vektes ned. I dette tilfellet må det nesten bli folkehelsa.

Nibio-nestorene Arne Bardalen og Audun Korsæth peker på at vurdering av bærekraft er en avveining mellom delvis motstridende hensyn, og delvis verdibasert. Matvarenes effekt på helsa derimot forskningsbasert.

- Avveiningen mellom ulike motstridende hensyn vil til sist være politikk, skriver forskerne. De mener det ikke er hensiktsmessig å blande helseeffekter og bærekraft.

Bør vi spise litt mer usunn mat, dersom det er bærekraftig? Spørsmålet er egentlig underordnet.

For dersom bærekraft-kapittelet som nå er på høring blir vedtatt, truer det mer enn folkehelsa. Det kan det slå beina under norsk jordbruk slik vi kjenner det, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten. Vi skal nemlig:

Ha færre husdyr, spise mindre kjøtt, melk, egg og poteter.

Spise mer mer skogsbær og nøtter, søtpoteter og labkjøtt.

Mindre fisk, mer skalldyr og tang.

Tilbakeføre dyrket jord til barskog.

Mange som vet hvordan mat kan lages på knappe, norske ressurser vil le av disse forslagene. I sum er delrapporten skremmende lesning.

Rapportens ønske om økt øko-produksjon vil øke behovet for areal vi har lite av. Det står i direkte motstrid til rapportens ønske om å plante til matjord. I tillegg forutsetter økologisk produksjon mer, ikke mindre husdyrmøkk. Og : Søtpoteter og nøtter vokser dårlig i Norge.

Rapporten legger til grunn at noen misliker at Bambi og Ferdinand dør en ung død, og anbefaler juksekjøtt. Men labkjøtt lages av milliardkonsern, etterspørselen er synkende og det observerte miljøavtrykket nokså høyt. Og hvor sunt er det?

Ja, det finnes jern og næringsstoffer også i mat som ikke kommer fra dyr. Men det hjelper lite, dersom de gode stoffene går gjennom kroppen og havner i do.

Og det gjør de. Forskere ved Chalmers tekniska högskola har undersøkt 44 kjøtthermere i svenske butikker. Resultat: Kroppen greier ikke å ta opp viktige næringsstoffer fra dem.

Kjøtthermerne har ofte proteiner fra planter som soya og erter. Disse proteinene skilles ut, og settes under høyt trykk og temperatur. Slik endres de til noe som ligner på burger, biff eller pølse. Det kan være bra, for veganere som ønsker å tilfredsstille sin biologiske kjøtthunger uten å kompromisse med sin intellektuelle kjøtt-askese.

Problemet er at prosessen også endrer næringsstoffene, til noe som kroppen ikke kan nyttiggjøre seg. Du blir mett, og så skiter du næring.

I butikken kan vi lese av et høyt innhold av mineraler som jern og sink i veganske kjøttsubstitutter. Men problemet er at disse stoffene ofte ikke er tilgjengelig for kroppen, skriver Forskning.no om den svenske studien.

Dette burde ikke overraske. Menneskemagen har utviklet seg til å fordøye kjøtt i hundretusenvis av år. Hyperprosessert mat er knapt hundre år. Det samme er interkontinental mathandel.

Ola Nafstad i Animalia lever av at folk spiser kjøtt. Han har like fullt rett i at grunnvannet rundt ekvator ikke stiger om vi kutter i kjøttproduksjonen i Norge, og at beiting på en seter er noe helt annet enn å hogge regnskog for beitemark.

Bønder og småbrukere, Økologisk Norge, Natur og Ungdom og Attac mobiliserer mot drømmen om den importerte labmat.

En rekke organisasjoner tilknyttet mat og miljø mener rådene feilaktig vurderer selvforsyning og husdyrhold som lite bærekraftig. Bærekraft kan ikke frakobles sosiale og økonomiske dimensjoner og nasjonal matsikkerhet, skriver de.

Kostrådene bør utvikles. Akkurat som dagens helseråd skiller mellom bearbeidet og rent kjøtt, viser forskningen at de nye kostrådene bør skille mellom planter og plantemos: Begrens mengden av tulleburger og plantepølse. Spis rent og ubearbeidet grønt.

Rent kjøtt og rene planter som har vokst i sol og regn der vi lever og spiser, det er rett og slett bra for oss. Fordi det er det vi er utviklet for å spise.