– Det gjenstår å se hva som blir enden på visa. Men det er særdeles uklokt å kjøre på med en ny avgift uten at ESA har gjort en ordentlig vurdering av det EØS-rettslige først, sier Senterpartiets finanspolitiske talsmann, Sigbjørn Gjelsvik, til NTB.
Han viser til at alle nye lovforslag og større endringer skal vurderes opp mot Norges EØS-forpliktelser.
– Det som så langt har kommet av svar fra Finansdepartementet, er særdeles overfladisk og lite tillitvekkende i en situasjon der det kan være snakk om milliardbeløp, påpeker Gjelsvik.
NHO mat og drikke klaget sist uke den økte sukkeravgiften inn for EØS-avtalens tilsynsorgan ESA. NHO krever at ESA gjennom en såkalt midlertidig forføyning setter en stopper for at avgiften blir innført fra nyttår, i påvente av en grundigere ESA-vurdering.
Etter at NHOs klage var levert, bekreftet konkurransedirektør Gjermund Mathisen overfor NTB at ESA på visse vilkår kan ilegge en midlertidig forføyning, men la til:
– Det vil være en ganske sjelden foreteelse. Vi har aldri ilagt en slik midlertidig forføyning før.
Han viste samtidig til at en slik reaksjon ble vurdert i forbindelse med flysetepassasjeravgiften, men at regjeringen selv valgte å utsette innføringen av avgiften til etter at den var drøftet med ESA.
Gjelsvik viser til andre tilfeller hvor nye avgifter er blitt stanset. I 2001 ble den «gamle» flyseteavgiften avviklet, fordi ESA mente den var konkurransevridende. Fire år senere ble det slått fast at fritaket fra elektrisitetsavgift for industri og gruvedrift var i strid med EØS-avtalen. En avgift på fossil gass som ble vedtatt i 2007, ble aldri iverksatt, ettersom ESA mente den var konkurransevridende.
Sp er enig med bransjen i at sukkeravgiften kan være konkurransevridende og ramme norske arbeidsplasser ved at grensehandelen øker. Usikkerheten knyttet til EØS-avtalen kommer i tillegg.
– Vi er mot EØS-avtalen. Men når man har et politisk flertall som sverger til EØS, må vi opptre ansvarlig overfor de aktørene som står i fare for å kunne gå på en økonomisk smell, sier Gjelsvik.
Hvis det i ettertid viser seg at avgiftsøkningene ikke er forenlig med EØS-avtalens statsstøtteregler, vil bedrifter og likeartede produkter som ikke har fått avgiftsøkning få en fordel som sannsynligvis vil bli definert som ulovlig statsstøtte.
Hvis dette skjer, er det risiko for at disse bedriftene på et senere tidspunkt kan bli møtt med krav om tilbakebetaling av den ulovlige statsstøtten.
I den borgerlige budsjettavtalen økes avgiften på sjokolade- og sukkervarer med 83 prosent, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer økes med 42,3 prosent. Det betyr anslagsvis to milliarder kroner til statskassen neste år.
Finansdepartementet har vurdert det slik at avgiftsøkningen ikke er statsstøtte og innenfor EØS-regelverket. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) viser til at det ikke er snakk om å endre avgiftens virkeområde. Han fremholder videre at avgiften har eksistert siden 1922 og primært skal skaffe inntekter til fellesskapet.
– Avgiften ble ikke endret ved inngåelse av EØS-avtalen, og ESA har ikke tatt opp saken siden avtalen ble inngått i 1994, fremholdt Næsje overfor NTB sist uke.
(©NTB)