Debatten om hyttebygging drar seg til, i hyttekommunene og i fylkes- og rikspolitikken. Vi har om lag en halv million fritidsboliger i dag. Antallet kan dobles, ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning som ser på det arealet som er satt av til fritidsbolig i gjeldende arealplaner, den såkalte tomtereserven.

I planene ligger også gamle hyttetomter som har ligget ubebygd i mange år, og som kan og bør fjernes i nye planer. Det er uansett snakk om et stort potensial for hyttebygging framover.

– Byene fortetter, bygger i høyden og tilpasser seg klimaet. Men det virker som det ikke er grenser for byutvikling og arealbruk i fjellheimen, sier Ketil Kjenseth. Har er Venstres toppkandidat til fylkestinget i Innlandet, og foreslår å natur- og klimamerke nye hytteområder.

Kjenseth vil ha en kvalitetssikret merking som viser hvilke miljøhensyn som er tatt i utviklingen av det enkelte hytteområde.

– Vi har satt oss store krav om å kutte utslipp og bruke mindre natur. Da mener jeg vi trenger slike insentiv, sier Kjenseth til NRK.

Vi deler Kjenseths ambisjoner. Fordums hyttebygging, med spredte hyttetomter fradelt tilfeldig fra den enkelte gårdseiendom rundt om i kommunene, er forbi. Nå må vi stoppe hyttefelt med store og spredte tomter, som punkterer nye natur- og/eller beiteområder og går inn i områder for truede arter som villrein.

MDGs toppkandidat i Innlandet sier nei til forslaget om merking.

– Dette er et forsøk på å grønnvaske norsk hyttebygging, sier Johannes Wahl Gran. Han mener at en miljø- og klimamerking av hyttefelt blir en dårlig unnskyldning for å utvide hyttefelt og bygge ut uberørt natur.

– Å miljømerke nye hytter og hyttefelt vil ikke løse noe som helst.

Dersom målet er å stoppe all hyttebygging, kan Wahl ha rett. Men vi skal ikke slutte å bygge hytter her i landet.

Dersom målet er en kontrollert hyttebygging på steder der det går minst mulig ut over klima og natur, i form av fortetting av eksisterende hytteområder med infrastruktur, kan Venstres forslag være en god løsning. Som Ketil Kjenseth sier, skal vi ikke slutte å bruke naturen her i landet. Men vi må gjøre det så bærekraftig som mulig.

Det holder imidlertid ikke å overlate bærekraftsjobben til selger og kjøper. Kommuner og stat må sørge for at hyttefelt-planer som strekker seg oppover veiløse dalsider og innover i fjellet, inn i relativt uberørt natur, aldri blir bygd ut.

Så får forbrukerne velge mellom de gode og veldig gode hytteprosjektene. Til det formålet kan det gjerne utvikles en merkeordning.