Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tor Henrik Kristiansen i Viken skog tar i Nationen 13. september til orde for krav til sertifisering av miljøorganisasjonene. Kristiansen omtaler også oss og flere av våre tjenester, og jeg ønsker å nyansere noen av hans utsagn.
Krav til sertifisering hos miljøorganisasjonene?
Som nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold har vi ingen oppfatning av hvorvidt miljøorganisasjoner skal sertifiseres. Jeg vil derimot nok en gang minne Kristiansen om at artsregistreringene fra frivillige representerer en stor verdi for kunnskapen om norsk naturmangfold, også i skogen.
Mange av de frivillige er blant Norges fremste eksperter og registrerer arter på sin fritid. De stiller sin tid og kompetanse gratis til rådighet for samfunnet, inkludert skogbruket. Kristiansen står i fare for å etterlate et feilaktig inntrykk av både deres kompetanse og motivasjon.
Vi samarbeider med representanter fra skogbruket innenfor mange aspekter av Artsdatabankens samfunnsoppdrag. Vi har blant annet dialog med Landbruksdirektoratet og Nibio for å bedre dataflyten fra Artskart inn i tjenester som Skogportalen – et sentralt verktøy for skogbruksplanlegging.
Kristiansens tidligere kronikker resulterte i det jeg ser på som en positiv dialog mellom Viken skog og Artsdatabanken. Jeg håper Kristiansens utsagn om at «lite eller ingenting har skjedd» beror på en misforståelse. Etter innspill fra nettopp Viken skog, opprettet vi blant annet et system for varsling av artsregistreringer på eiendommer.
Nytteverdien av Artsdatabankens tjenester forutsetter at informasjonen må være riktig og etterrettelig. Det har Kristiansen helt rett i. Det er også derfor Artsdatabanken bruker 3,5 millioner kroner i året for at eksperter kontrollerer mange av funnene i vår tjeneste Artsobservasjoner.
Feilregistreringer som avdekkes eller rapporteres, håndteres fortløpende både i Artsobservasjoner og Artskart. I Artskart presenteres nær 48 millioner artsfunn fra 300 ulike databaser. Disse datasettene er i all hovedsak korrekte, men det vil alltid finnes enkelte feil i så store datamengder. Vi skulle gjerne gjennomgått enda flere funn enn det vi gjør i dag, men må samtidig prioritere hardt innenfor de midlene Stortinget tildeler oss.
Vi i Artsdatabanken mener at det er en klar styrke om systematisk kartlegging av arter er strukturert og standardisert. Det gjør det mulig å sammenligne resultat fra ulike kartlegginger både i tid og for ulike geografiske områder. Resultatene av en kartlegging bør være så objektive som mulig, og det bør være mulig å gjenta kartleggingen innen kort tid med tilnærmet samme resultat.
Jeg mener det er mye å hente på å bygge systemer for artskartlegging på tvers av kartleggere og sektorer, slik som Artsdatabankens system Natur i Norge er det for naturtypekartlegging. Det kunne også være en mulighet å stille krav til sertifisering av de som gjennomfører artskartlegging på oppdrag fra myndigheter eller næringslivet.
Dersom resultatene fra alle slike kartlegginger i tillegg ble gjort offentlig tilgjengelig, for eksempel gjennom Artsdatabankens tjenester, ville mye være oppnådd når det gjelder korrekthet og etterrettelighet i artskartleggingen.