Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I en kronikk i Nationen 11. januar kommenterer stortingsrepresentant Siv Mossleth regjeringens forslag om forbud mot oppdyrking av myr. Hun kritiserer samtidig en Nibio-rapport som inngår i lovforslagets kunnskapsgrunnlag.
Flere av de spørsmålene Mossleth tar opp, dreier seg om komplekse sammenhenger. Enhver tallfesting av effekter må bygge på et sett av forutsetninger. Når kunnskapen om faktiske effekter i komplekse systemer er mangelfull, er åpen og kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget viktig for en god beslutningsprosess. I Nibios rapporter er det lagt vekt på å dokumentere hvilke forutsetninger som er lagt til grunn, og de usikkerheter som finnes.
Nibio arbeider kontinuerlig med utvikling av kunnskap om jord, myr, ulike dyrkingsmetoder og effekter på både planteproduksjonen og utslipp av klimagasser ved ulike løsninger. Vi har i rapporter omtalt målinger som viser at dyrking ved omgraving ser ut til å redusere utslippene betydelig. Men det er få målinger av dette, og ikke minst er det mangel på målinger over lengre tidsrom. Det er også mulig at det kan skje en netto binding av karbon i den mineraljorda som legges over myrlaget, men dette har vi altså foreløpig ikke forskningsbasert grunnlag som dokumenterer.
Nibio har påpekt behov for bedre kunnskap om flere av de forholdene som Siv Mossleth tar opp, gjennom mer, og ikke minst mer langsiktig forskning. Vi har også søkt finansiering, men slike prosjekter har i begrenset grad blitt innvilget.
Kunnskapsmangel innebærer usikkerhet. Nibio vil på generelt grunnlag understreke at tiltak, spesielt der det kan gi store konsekvenser for de som berøres, bør sees i lys av usikkerheten i de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Ikke minst i situasjoner hvor tiltakene vurderes regulert ved juridiske virkemidler som forbud eller påbud.
Effekten av et myrdyrkingsforbud vil først og fremst direkte ramme gårdbrukere som ikke har tilgang til egnede alternative dyrkingsarealer. I noen grendelag og regioner kan det også ramme jordbruksmiljøet i større bredde. Utforming av forskriftens dispensasjonsregler og praktiseringen av disse vil avgjøre omfanget av effektene. Dette har Nibio påpekt i sin høringsuttalelse til saken.
De beregningene som viser at et begrenset antall kommuner vil rammes av forbud mot myrdyrking, bygger på et sett av skjønnsmessig valgte forutsetninger. Forutsetningene er tydelig beskrevet i rapporten. Det er bare kommuner hvor omfanget av nydyrking i perioden 2010-2014 har vært større enn 0,5 prosent av kommunens jordbruksareal som er nærmere vurdert ut fra to andre kriterier. Konsekvensen av dette er at kommuner hvor en høy andel av kommunens dyrkbare areal er myr, men hvor det har vært lav dyrkingsaktivitet i perioden, med denne metoden ikke blir vurdert til å bli rammet av et forbud.
Det vil selvsagt kunne være gårder og grender i flere kommuner enn de som fanges opp med en slik analysemetodikk som kan rammes av forbud, så fremt ikke det gis dispensasjon i de tilfellene der myr er eneste reelle dyrkingsalternativet. Nibio arbeider med utvikling av metodikk for å gjøre mer konkrete, kvantitative beregninger av hvordan enkeltbruk og lokalsamfunn i ulike situasjoner vil kunne rammes av et forbud, med grunnlag i detaljerte arealdata på eiendomsnivå.
Vi vil for øvrig bemerke at påstanden om at Landbruksdepartementet skal ha pålagt Nibio ikke å inkludere reduksjon av metangassutslipp ved myrdyrking, er feil. Det er regelverket for klimagassregnskapet som innebærer at metanutslipp fra dyrket myr er satt til null.