8. mars bør brukes til å gjøre opp status, og det er gledelig når Statistisk sentralbyrå kan vise at stadig flere ledere er kvinner. Men resultatene for likestilling kommer ikke automatisk. Endringer skjer gjennom aktive grep og tiltak for å nå mål eller krav. Og mange har ikke engang uttalte mål.

Nationens gjennomgang av kjønnsrepresentasjonen i styrene hos matbransjen viser at tre av fire verv er besatt av menn. Blant samvirkene, dagligvareaktørene og de største selskapene i matbransjen, redder samvirkene gjennomsnittet, med nesten halvparten kvinner i sine styreverv.

Nortura, Tine, Felleskjøpet og Norgesgruppen oppfyller alle knepent sitt pålagte krav om kvinneandel på minst 40 prosent. I aksjeselskapene i samme bransje er snittet på litt over 20 prosent. Man må altså ha mål – inkludert politisk press og vilje – for å nå mål.

Mest nedslående er likevel at fem av 16 selskap vi har sett på, ikke har noen kvinner i styret i det hele tatt. Det er på grensen til komisk, hvis det ikke hadde vært for at det også er alvorlig. Åpenbart for kvinners muligheter i samfunnet, men også for selskapene selv.

Med samlet omsetning på flere titalls milliarder kroner, sitter styrene i disse selskapene på store ressurser og makt over omfattende beslutninger. Forskning viser at representasjon skaper bedre produktivitet og effektivitet. Mangfold skaper økt lønnsomhet.

Det gjelder ikke bare kvinneandelen. Perspektivet i styrerommene må utvides til å romme mennesker med funksjonsnedsettelser, med utenlandsk bakgrunn eller andre sosiale og kulturelle erfaringer. Det kan gi bedriften bedre forståelse av markedet de opererer i, bedre kontakt med og større tillit hos kundene.

I dagligvarekjedene er 78 prosent av styrevervene besatt av menn, 22 prosent av kvinner. Kun to av 16 aksjeselskaper i matbransjen har kvinnelig styreleder på toppen.

Det er ganske enkelt dårlig bedriftsøkonomi å være så snever i rekrutteringen. Man går glipp av innovasjonsmuligheter og økt verdiskaping når man ikke inkluderer “den andre halvdelen” av verdens befolkning rundt styrebordet og i ledelsen. Det er en lite bærekraftig og fremtidsrettet bedriftsstrategi.

Likestillingsspørsmålet burde være enkelt å besvare av rent bedriftsøkonomiske grunner. De som vil tjene mer penger, bør sikre en bredest mulig sammensatt ledergruppe og et styre der flere stemmer kan bidra med innsikt, kunnskap og erfaring.

Så får vi på kjøpet et samfunn med flere kvinnelige rollemodeller og mulighet for yngre kvinner til å se at det ikke bare er i politikken man kan nå til toppen, men også i næringslivet.