I debatten ble det hevdet at havredrikk er mer bærekraftig enn melk basert på klimagassutslipp. Det stemmer at produksjonen av havredrikk har et lavere klimagassutslipp per kilo sammenlignet med melkeproduksjon. Betyr det dermed at havredrikk er mer bærekraftig enn melk i et norsk kosthold?

Vi savner en nyansering av denne debatten, og mener det er spesielt to argumenter som ofte blir forbigått når mat skal sammenlignes i bærekraftøyemed.

For det første er bærekraft et begrep som innebærer langt mer enn beregninger av klimagassutslipp. Hva de ulike matvarene bidrar med i kostholdet, at maten ikke koster for mye, at den er kulturelt akseptabel og om vi produserer mat som utnytter våre naturgitte ressurser på best måte, er viktige aspekter som også må med i en bærekraftvurdering.

Et annet poeng er at det å beregne klimapåvirkning av mat i utslipp per kg i seg selv er en lite nyttig fremstilling. Matvarer bidrar med næringsstoffer i varierende grad i kostholdet vårt. Man kan beregne utslipp per protein eller per kilokalori, men dette er heller ikke optimalt.

Ideelt sett bør man ta hensyn til flere parametere som for eksempel porsjonsstørrelse, om maten er næringstett, hvor godt næringsstoffene tas opp og hva anbefalt inntak for disse er. Å likestille bærekraft med et beregnet klimagassutslipp per kilo vare blir en misvisende forenkling som i verste fall gir et feilaktig inntrykk av hvilken mat vi bør spise.

Det er ikke bare vi som mener bærekraftig mat bør vurderes mer helhetlig. FAO prøvde nylig å finne en felles måleparameter for klimagassutslipp og mat. De lykkes i å beskrive kompleksiteten, men klarte ikke å enes om en enkel måte å bærekraftvurdere mat. Det ble rett og slett for mye å ta hensyn til.

De norske kostrådene anbefaler et variert kosthold som inkluderer et daglig inntak av magre meieriprodukter, spesifisert til tre porsjoner. Melk og meieriprodukter er ikke bare kilder til protein i det norske kostholdet, men bidrar også med jod, kalsium vitamin B2, vitamin B12 og fosfor.

All melk bidrar med disse næringsstoffene, mens plantedrikker har varierende innhold av næringsstoffer avhengig av om drikken kommer fra soya, havre, ris eller mandel, og om de er beriket.

Melkeproduksjon er også god utnyttelse av norske ressurser, og det er hensiktsmessig både å produsere og konsumere magre meieriprodukter i Norge. Det konkluderte Nasjonalt råd for ernæring med i sin bærekraftrapport fra 2017.

Sist, men ikke minst: Bare melk er melk. Det heter plantedrikk og ikke plantemelk, nettopp fordi det er så forskjellig produkter med ulikt opphav og med ulike egenskaper. Melk har mange fordeler: den bidrar til arbeidsplasser og god ressursutnyttelse og er en viktig del av matkulturen vår.

Som en næringstett, rimelig og anvendelig matvare bidrar melken også til god folkehelse. Derfor er melk bærekraftig i et norsk perspektiv.