– Dette blir den desidert viktigste kampen i Finnmark i valgkampen.
Hermann Kitti Hansen snakker om fiskeripolitikk og han snakker om Nord-Norge. Han viderebringer nyheter og deltar i debatter. Det gjør han i sosiale og tradisjonelle medier. Han slår til venstre og høyre. Drivkraften er kjærligheten til kystkulturen, sier han.
Hansen fungerer som leder for dem som stiller seg bak slagordet "Kystopprør – Gjenreis Kyst-Norge".
Synlig: Kystopprøret i Nord-Norge markerer seg på ferga mellom Melbu og Fiskebøl.
Norsk fiskeripolitikk er komplisert, men kystopprørets budskap er enkelt: Fisken tilhører kystfolket.
LES DEBATTINNLEGGET: Kvotesystem for hvem?
Det prinsippet gjelder, om det er rett til fiskekvoter eller trålernes plikt til å levere torsk på kaia som står på dagsorden. Denne våren har begge saker vært brennaktuelle – og de vil bli det igjen. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har vært på kystturné, og kystopprørere har møtt opp med slagord og appeller.
– Vi er mange nettverk som jobber sammen, nærmest som en folkebevegelse, sier Hansen.
• #distriktsopprør: Et vedtak fra regjeringens langtidsplan for Forsvaret kan spenne bein på et helt lokalsamfunn. – En gavepakke til Senterpartiet, sier avtroppende Andøy Høyre-leder.
På en brygge på Napp i Lofoten møter Nationen Kjell Olav Halland. Her er den ti meter lange sjarken hans, Siveland, fortøyd. Rett ved siden av er et stort bryggehus eid av Lofoten Klippfisk. I bestefarens tid var det et fiskeindustrianlegg.
I dag rommer bygget boder med alskens utstyr, samt romslige arbeidsrom, der vante hender denne dagen skjærer fisk i skiver, til bruk som agn i vårens blåkveitefiske.
Agn: Blåkveitefisket forberedes på Napp i Lofoten.
I dag bruker flere selvstendig næringsdrivende bygget – alle fiskere i området. Selv er Halland aktiv fisker, men også nestleder i Norges Kystfiskarlag.
– Dette er verdier som tilhører kystfolket, sier han, med klar henvisning til havets rikdom.
LES OGSÅ: Fiskebåt-direktør: – Det trenges å ryddes opp i fordommer og uvitenhet.
Fisk har i generasjoner mettet mager, holdt hender sysselsatt og gitt aktivitet i lokalsamfunn langs kysten i nord. Nå bekymrer mange langs kysten seg for at fileteringen i stadig større grad foregår i lavkostland, og for at kystfiskebåtene blir færre.
Sinnet over utviklingen kom til overflaten da Sandberg i mars foreslo å skrote torsketrålernes plikt til å tilby fangst til bestemte mottak i Nord-Norge. I juni trakk statsråden forslaget. Stortingsflertallet var imot ham. Inntil videre ligger saken i dvale, og systemet fortsetter som før. Men saken kan lett vekkes til live. Misnøyen med dagens system er stor.
LES NYHETSDOKUMENTET: Kjemper for fisk på kaia
– Jeg håper ikke saken er lagt på hylla for godt. Jeg håper at systemet blir strammet inn, sånn at intensjonen blir fulgt, sier Halland.
Langt sør for de snøkledde fjelltoppene i Lofoten overleverer jurist Arild O. Eidesen et viktig dokument til fiskeriministeren. Det er innkalt til pressekonferanse i Nærings- og fiskeridepartementet den 14. desember 2016.
– Utviklingen i de norske fiskerinæringen de seneste årene er eventyrlig, og fremtiden er lys. Det gjelder ikke minst villfanget fisk, sier Eidesen.
Han har lagt en vanskelig oppgave bak seg. Resultatet er en offentlig utredning kalt "Et fremtidsrettet kvotesystem", som kjapt blir omtalt som et forsøk på å revolusjonere dagens kvotesystem.
Omstridt: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) på folkemøte i Melbu i Vesterålen.
Sandberg har bestemt seg for å behandle torsketrålernes plikter og kvotesystemet som to separate saker. Nederlaget om pliktsystemet er et faktum. Til høsten står den politiske behandlingen av kvotesystemet for tur.
LES OGSÅ: Går sammen mot globalt tjuvfiske
Sandberg er forberedt på vind fra nord. Det sier han rett ut under et folkemøte med rundt 400 melbuværinger i Vesterålen i mai.
– Er det rabalder om pliktsystemet, tenker jeg at når politikerne begynner på dette ... da blir det mange folkemøter rundt omkring, sier han, og gir seg ikke med det.
– Dette går nemlig i nervene og hjertene langs kysten. Hvem skal eie fisken? Hvor skal fisken landes?
• #distriktsopprør: Først rauk skattekontoret, så lensmannskontoret. No er turen kome til legevakta og grendeskulene. I bygda Ornes gjer 30 innbyggjarar seg klar til kamp.
Utgangspunktet for fiske i Nord-Norge var i gamle dager enkelt. Havet og fisken var for alle, og det var fritt fram. Den teknologiske utviklingen har satt en stopper for det. Trollfjordslaget i mars 1890 førte til den første reguleringen. Da sperret redereide dampbåter av fjorden med not, og krevde betaling for at kystfiskerne skulle slippe til.
Står vi overfor et nytt trollfjordslag? Langs kysten er Trollfjordslaget blitt et synonym for slag der kystens folk kjemper mot en tilsynelatende mektigere part.
På slutten av 1960-tallet ble det opplagt at et mer effektivt fiske ikke bare ga penger i kassen. Bestanden av norsk vårgytende sild brøt på den tida sammen.
Hensynet til våre felles marine ressurser og til samfunnene som i generasjoner har livnært seg av fisken i havet har over år ført til et komplekst system, der fiskere med fartøyer i ulike størrelser kjøper nøye regulerte kvoter av ulike typer for å få tilgang til fisken.
LES OGSÅ: Norge vertskap for toppmøte om ulovlig fiske
Alle som deltar i fiskeriene kjenner styrker og svakheter ved dagens system. De store aktørene på havet har interesse av fleksibilitet og evigvarende kvoter. En del større kystfartøy ønsker mulighet til å slå sammen kvoter i større grad enn i dag for å tjene mer.
Mindre aktører langs kysten peker på at sammenslåing av kvoter fører verdier bort fra de minste fiskebåtene, som skaper aktivitet og leverer fersk fisk av høy kvalitet. Langs kysten er det sterk bekymring for at kvoteprisen er drevet oppover, og at det blir stadig vanskeligere for unge å kjøpe seg inn i næringen, og satse på et yrkesliv som fisker. Det er en frykt for at fiskeressursene samles på få hender og i praksis privatiseres.
De mest omstridte punktene i Eidesen-utvalgets rapport kan oppsummeres i ordene "ressursrente", "sammenslåing" og "evigvarende kvoter".
Skal politikerne endre kvotesystemet, vil de måtte ta stilling til om fiskekvoter skal vare evig, eller ha en tidsbegrensning, slik at de etter noen år kan fordeles på større og mindre fartøy på nytt. De vil måtte ta stilling til om fiskerne skal betale en skatt for å nyte godt av naturens felles verdier (ressursrenten) og om også kystfiskebåter under 11 meter skal kunne slå sammen kvoter.
Liten: Kjell Olav Hallands fiskebåt Siveland i miniatyr.
Halland er sterkt kritisk til kjøp-og-salg-systemet.
– Vi i Kystfiskarlaget har vært krystallklare på at kvotene skal tilbakeføres, og ingen skal ha evigvarende kvoter. Dette er verdier som tilhører kystfolket. Det er rettigheter som egentlig ikke burde kunne kjøpes og selges. De burde lånes og forvaltes til beste for samfunnet. Når du slutter å fiske, burde kvoten leveres tilbake, så den kunne forvaltes av andre. Jeg ser ikke på min kvote som min eiendom, men en rettighet jeg har fått, og en plikt til å forvalte den til beste for mitt lokalsamfunn.
LES DEBATTINNLEGGET: Hyse-frislipp stiller strenge krav
Halland tror ikke en særskatt vil komme kysten til gode.
– Vi kystfiskere betaler egentlig en ressursrente, fordi vi er med på å opprettholde bosetting og sysselsetting på små steder. Samler du kvoter på en stor båt og betaler en avgift til staten, blir det som en vanlig skatt som fordeles over statsbudsjettet, sier han.
Å samle kvotene på fiskebåter under 11 meter kan få negative konsekvenser, spår Halland.
– Det er viktig for mange lokalsamfunn at det ikke blir for få fartøy. Da blir det for lite fisk levert til de lokale kjøperne, og fiskerne må dra langt for å levere. Dette henger sammen, sier han.
Den litt over ti meter lange sjarken Falken ligger ved en brygge i Skjelfjord i Lofoten. Fiskebåtens stolte eier, Petter Myklebust, meldte seg ut av Norges Fiskarlag da organisasjonen gikk inn for strukturering (sammenslåing) for båter under 11 meter.
Han mente det ikke ville være til gode, verken for hjembygda eller andre kystsamfunn.
– Jeg vil ikke at kvotene skal forsvinne oppover i systemet til større båter. De vil aldri komme tilbake igjen. Det er viktig for kystsamfunnene at kvotene holdes i fartøygruppene de hører hjemme i. Blir det strukturering, vil folk selge kvoter til større båter på grunn av prisen. Da er det gjort, sier han.
Endring: Petter Myklebust har sett kvoteprisene stige til værs i løpet av sin yrkeskarriere som fisker.
Myklebust kjøpte kvoter for fire år siden. Prisen lå på mellom 800.000 og 900.000.
– Nå går kvotene for opp mot tre millioner. Det er hinsides, sier han.
Han er redd for at nye muligheter for å slå sammen kvoter vil skyve prisene ytterligere opp, og gjøre terskelen for unge fiskere enda høyere enn i dag.
LES OGSÅ: Flere fiskere for første gang på 14 år
Før Sandbergs folkemøte i Melbu i Vesterålen i mai går en ordfører i demonstrasjonstog med en stor plasttorsk i hendene. Hadsel-ordfører Signy Dagny Aasvik (Ap) og Sandberg poserer gjerne sammen på bilder, men tonen dem imellom er krass.
Protest: Et folkerikt demonstrasjonstog møter fiskeriminister Per Sandberg i Melbu i Hadsel. Ordføreren Signy Dagny Aasvik (Ap) deltar.
Sandberg spår at Aps framtidige fiskeripolitikk vil slå dårlig ut for kysten.
– Om man skal rette opp det at Ap har gitt bort milliarder av fellesskapets eiendommer til trålbaroner, snakker man om ressursrente. Det store spørsmålet er da, når man sanker inn disse millionene, hvor skal de gå hen? Jeg skal jobbe med nebb og klør for at alle pengene som eventuelt kommer inn via ressursrente skal gå til kysten. Spør Ap hvor de vil at ressursrenten skal gå. Garantert vil svaret være rett i lomma på finansministeren, tordner Sandberg.
LES OGSÅ: – HVorfor i fanden skal vi privatisere til evig tid?
Aasvik sier i ettertid at hun er skuffet over at pliktsystemet ikke blir endret, og at dette ikke er en regjering verdig.
– Både selskaper, ansatte og lokalsamfunn fortjener en avklaring. Et mer balansert forslag ville ført oss nærmere en løsning som kunne vært god for kysten, sier hun.
Hadsel-ordføreren sier hun vil bevare en variert flåtestruktur, og er skeptisk både til evigvarende kvoter og sammenslåingsordninger for båter under 11 meter.
– Hvilket forhold har du til det såkalte kystopprøret? Er det et kystopprør?
– Vi er blitt kalt et kystopprør. Et opprør som er blitt bagatellisert av ministeren. Først sa han at det var et Ap-opprør. Deretter sa han at det ikke var noe opprør, sier Aasvik.
Kystopprørets leder blåser av at statsråden ikke har oppdaget noe kystopprør – på tvers av de politiske partiene.
– Han falt for eget grep, der, sier Hansen.
Han er fornøyd med alliansens gjennomslag den siste tida.
– Nå er dette blitt en valgkampsak, og det var siktemålet, sier Hansen.