Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi kan spise mindre kjøtt og meieriprodukter

Det vil gi store fordeler for folkehelsen.

Vi kan proudsere mer grønsaker, som erter, i Norge. Foto: Mariann Tvete
Vi kan proudsere mer grønsaker, som erter, i Norge. Foto: Mariann Tvete

Å spise betydelig mindre kjøtt og meieriprodukter, samt mer grønnsaker, belgvekster og grove kornprodukter, er ikke bare mulig med tanke på norsk jordsmonn og fullt forsvarlig næringsmessig, men vil gi store fordeler for folkehelsen.

Jeg vil berolige Jens Otto Ulseth, som i sitt debattinnlegg i Nationen 9. juni åpenbart er bekymret over at nordmenn ikke kan få nok kalorier eller protein ved omlegging til en mer plantebasert matproduksjon.

Ulseth har regnet ut hvor mye kalorier og protein nordmenn får fra ulike typer mat, og går trolig ut fra at dagens kosthold er den eneste og sunneste måten å få i seg nok næring. Dette stemmer ikke.

Det er heller ikke korrekt at "Vi må velge belgvekster eller grønnsaker der næringsinnholdet er minimum 25-30 prosent protein." Nordmenns inntak av protein ligger relativt høyt og har økt kraftig med årene. I følge en rapport fra World Resources Institute er dette svært lite gunstig sett fra et bærekraft perspektiv.

Annonse

Helsemessig er det heller ingen ulempe, tvert i mot, å legge seg på en del lavere inntak av protein enn i dag. Det er dessuten mye som tyder på at plantebaserte proteinkilder er sunnere og gir lavere risiko for kroniske sykdommer. Planteproteiner ofte kommer fra matvarer med færre kalorier og mer fiber, altså i en gunstigere innpakning enn de animalske proteinkildene.

Det som er viktig når det gjelder proteininntaket, er at man får i seg tilstrekkelig mengde av alle de essensielle aminosyrene i løpet av en dag. Selv et rent vegansk kosthold, hvor belgvekster er inkludert, altså kosthold helt uten animalske proteinkilder, kan fint dekke dagsbehovet for alle aminosyrer.

Ulseth mener at Norge må importere 500.000 tonn soya for å dekke vårt proteinbehov - men dette er feil. Soya er ikke nødvendig i kosten, og dessuten importeres det allerede så store mengder soya til Norge, for å lage fôr til norske husdyr, at denne mengden soya alene vil kunne dekke proteinbehovet for et helt år for alle nordmenn.

Når det gjelder belgvekster, så er det gode muligheter til å mangedoble dyrkning av disse i Norge. Rapporten «Økt matproduksjon på norske arealer» fra Agrianalyse, anslår at man kan dyrke opp til 40 ganger mer erter og åkerbønner enn det gjøres i dag. Også havre og poteter inneholder proteiner og viktige aminosyrer, og dagens matteknologi gjør det mulig å produsere sunne og næringsrike produkter av disse.

Når det gjelder mulighetene for å utnytte protein fra norsk plantekost, vil jeg vise til Norfimas prosjekt Food Pro Future, som ønsker å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av norske vekster, som belgvekster og havre, samt se på utnyttelsesmulighetene for korn, potet og raps.

Disse råvarene kan brukes til å produsere, slik Nofima skriver, «helseriktige og attraktive plantebaserte matvarer med høyt proteininnhold.

Neste artikkel

Tanker om sted i storm og stilla