Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verdens matdag og migrasjon

Migrasjon: I 2015 krysset 244 millioner migranter landegrensene, skriver innsenderen. Foto: Siri Juell Rasmussen

Den 16. oktober markeres hvert år som verdens matdag. Av FNs 13 bærekraftsmål går alle med unntak av 2 i riktig retning. Antallet mennesker som ikke har nok mat øker, og ulikheten mellom fattig og rik blir stadig større. Dette utgjør en viktig årsak til at vi opplever sterk økning i migrasjon. På denne bakgrunn vil FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) i år fokusere på nettopp den økte migrasjonen som en del av markeringen på verdens matdag, 16. oktober.

I 2015 var det 244 millioner internasjonale migranter som krysset landegrensene. Dette er en økning fra år 2000 med hele 40 prosent. En tredel av alle migranter er unge mellom 15 og 34 år, det vil si mennesker i sin mest yrkesaktive alder. Ut ifra pengestrøm tilbake til opprinnelseslandet antar man at 40 prosent av migrantene kommer fra landsbygda. I 50 prosent av husholdningene på landsbygda i Afrika har minst én av familiemedlemmene migrert.

Dette er tvungen migrasjon. Få forlater sin familie og et trygt liv i kjente omgivelser, for å reise over et halvt kontinent, risikere livet på dårlige båter over Middelhavet, for så havne i teltleirer eller bo og arbeide under uverdige forhold i Europa. De fleste er tvunget av krig, sult, fattigdom og klimaendringer. I tillegg blir mange drevet bort fra den jorda de tidligere har brukt for å dyrke mat til seg og familien sin. Internasjonale selskaper og vestlige land driver i stor grad landran med hjelp av lokale, men korrupte regimer.

På denne bakgrunn anser FAO satsing på landbruk- og distriktsutvikling i Afrika som helt nødvendig for å bekjempe sult og fattigdom. Målet er å redusere fattigdom og forskjeller, øke matsikkerhet og sosial sikkerhet og bidra til at distriktsbefolkningen i fattige land selv får ta hånd om og bruke sine naturressurser.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) støtter disse synspunkter og tiltak. Vi arbeider sammen med vår internasjonale organisasjon, La Via Campesina (LVC) for at FN i 2018 skal vedta en erklæring om bønders rettigheter. Dette er fundamentale rettigheter som for oss i Norge kan virke banale, men som ikke er selvsagte i mange mindre utviklede land.

Annonse

For å øke produksjonen av mat og redusere sult og fattigdom må lokale bønder få rett til land, vann og såfrø. Altfor mange har mistet dette til internasjonale selskaper som tar over ressursene for produksjon til eksport, godt hjulpet av ideen om at frihandel og eksport vil være et gode for fattige land.

Alle erfaringer viser at dette dessverre ikke skjer, snarere tvert imot. Verdiene samles hos noen få eller blir eksportert. Ved å gi lokale bønder retten til å bruke sine ressurser kan man snu denne utviklingen. Samtidig trengs også retten til personlig frihet og til gjøre egne valg i livet, retten til helsetjenester og utdanning, retten til å uttrykke egne meninger, til å organisere seg, og til å delta i demokratiske prosesser. Dette er noen av de til sammen 27 artiklene som vi i Småbrukarlaget utfordrer vår regjering til å jobbe for at FN endelig vedtar i 2018.

Vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker at alle på kloden skal ha rett til nok mat og drikke, samt rett til et trygt liv blant mennesker man er glad i og er knyttet til. Bønder som matprodusenter er helt avgjørende for at dette skal kunne skje. Derfor er 16. oktober, verdens matdag, en viktig dag å markere.

Kun ved å satse på en bærekraftig matproduksjon vil man oppnå å løse globale problemer som matmangel, klimaendringer og tvungen migrasjon.

Neste artikkel

Her er Merete Furubergs mote-råd til den nye småbrukarlagslederen Kjersti Hoff