Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Verden trenger mer skog

Skog: Verden trenger mer skog, skriver innsenderen. Foto: John Yngvar Larsson, Skog og landskap

Sogningen Erik Solheim ble kjent som kompromissløs naturverner, i tiden med mye strid om vassdragene. Nå går han hardt ut mot alle som vil «skjemme ut» naturen på Vestlandet med å plante gran der, med Mathias Sellæg og Hans Bårdsgård som eksempler.

Granplantingen på Vestlandet i tiårene etter krigen var velment, i en tid da effektiv produksjon av tømmer til treforedling og sagbruk hadde mye høyere «status» enn nå. I ettertid ser vi at det ble gjort to feil, som skyldtes utilstrekkelig kunnskap: Det ble plantet stormsvak gran, uten skogkant av stormsterkt treslag som vern mot vind. Dette har ført til store tap i stormer som «Dagmar».

Den andre feilen var at granfrø ble importert fra noe lengre sør i Europa, dels fordi det var lettest å skaffe modent frø der. Noen mente at gran sørfra ville få lengre vekstsesonger enn den fra Østlandet, og ville vokse raskere. Gran sørfra er mer skyggetålende, så det ble trær med voksende kvister nesten ned til bakken, og virke med mer kvist enn i norsk gran. Også frø av sitkagran på Stillehavskysten ble hentet fra sted noe lengre sør enn Vestlandet.

Solheim er kjent for «spisse» formuleringer. I innlegget datert 30. april skriver han: «Dei som vil plante (gran) for klimaet, finn ikkje mange karbonatom i kvar kubikkmeter». Virke av plantet gran på Vestlandet er nok mer porøst enn virke av stedegen furu eller bjørk; men med mye større volumtilvekst er nok grana likevel klar vinner, når det gjelder binding av CO2 fra atmosfæren.

Annonse

Når det gjelder lagring av karbon, så er det viktig at mye trevirke blir tatt ut av skogen, og at anslagsvis halvparten av det blir byggemateriale og bevares lenge i lite energikrevende trekonstruksjoner. I moderne tid har arbeidskrevende vedhåndtering blitt for dyr, så mye bjørk blir nok stående til den råtner på rot, særlig i bratte lier på Vestlandet. Også «vestlandsfuru» med mye krok og grov kvist kan bli stående til den tørker, og i verste fall blir aske etter skogbrann. Særlig når den står i slikt landskap at eventuell tømmerdrift blir relativt dyr.

Verden trenger mye mer skog enn den som er nå. Først og fremst for å binde mye CO2. Dernest som mellomlager for karbon i et temmelig langsomt kretsløp. I store deler av verden har skog også direkte positiv klimavirkning, med at den motvirker både uttørking og temperaturstigning,.

«Klassisk» naturvern er vel og bra; men i en framtidig industrialisert verden med 10 milliarder mennesker blir det ikke plass til mye av det: Vi må nok plante mye mer gran på Vestlandet, for å binde mer CO2 og produsere mer trevirke der!

Neste artikkel

Ingen tilsynsmelding om fengsler på Vestlandet siden 2013