Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Urettferdig pelsforbud

Man stenger ikke trafikken hvis det har skjedd en dødsulykke. Man legger heller ikke ned en skole på grunn av en dårlig lærer. Det samme burde skjedd i pelsdyrnæringen.

Jeg er 17 år, oppvokst på en gård med 16.000 mink. Planen min har alltid vært å ta over gården og fortsette å ha gården i vår familie. Dette blir nå vanskelig på grunn av regjeringens forslag om å forby pelsdyrnæringen.

Vår familie har drevet med mink siden farfar var 16 år. Jeg er vokst opp med og rundt mink og vet godt hvordan ting skal være i en minkfarm. Når jeg ble litt eldre og diskusjonene om minkfarm kom opp i ulike medier, reagerte jeg. Jeg synes det er feil at folk kan sitte å mene ting uten å ha vært i en minkfarm og sett. Det blir som å si at du ikke liker maten uten å ha prøvd den.

Der andre bønder har sau, kylling, ku eller gris, har vi hatt mink. Vi vet godt hva som skal til for at en mink skal trives og ha det bra. Det krever mye stell, gode rutiner og en bonde som bryr seg om dyra sine.

Jeg husker hvor stolt jeg ble når pappa kom hjem og sa at Mattilsynet ikke hadde funnet en eneste grunn til avvik blant de 16.000 dyrene på gården.

Etter regjeringens vedtak er gården vår halvert i verdi, i tillegg til at vi må bruke masse penger på å fjerne alt som vi ikke lenger får bruk for. Regjeringen ødelegger ikke bare en næring, men også en familie.

Erna må gjerne forklare meg hva vil skal gjøre videre og hvordan vi skal få penger til dette. Selv om regjeringen har sagt vi skal få penger, har vi aldri fått vite hvor mye. Vi må derfor hele tiden gå å tenke på hvordan vi skal få penger til dette, og om det egentlig er vits å fortsette. Dette vedtaket sliter på alle minkbønder i Norge og familier. Det er ca 220 pelsdyrbønder i Norge som må legge ned næringen.

Hva er hensikten med å legge oss ned? Erna sier det er på grunn av at det er strenge krav, hva med alle vi som faktisk klarer å holde kravene? Hva er problemet? Er det for å ødelegge for oss?

Annonse

I alle bransjer blir kravene strengere med årene, det er ofte slik verden går fremover. Jeg forstår godt at de som ikke vil eller klarer å følge nye regler må ut av næringa. Men jeg forstår ingenting av at vi som er motiverte for å følge et strengere regelverk skal nektes å fortsette.

Man stenger ikke trafikken hvis det har skjedd en dødsulykke. Man legger heller ikke ned en skole på grunn av en dårlig lærer. Det samme burde skjedd i pelsdyrnæringen.

Regjeringens forbud mot pelsdyrhold stopper oss som vil drive næringa videre, vi som vil utvikle gårdene våre, skape jobber og eksportinntekter til landet. Det er veldig urettferdig.

Jeg har ønsket å ta over gården og synes det er viktig at min stemme også kommer ut. Det er tross alt jeg som står ovenfor en utfordring i fremtiden om jeg i det hele tatt kan ta over gården.

Da Stortinget etter 10 års diskusjon vedtok at pelsdyrnæringen skulle leve videre, kunne pappa og farfar slappe mer av. Denne gleden varte i under ett år, plutselig kom beskjeden om at det skulle legges ned. Det kom som ett sjokk på alle og jeg er sikker på at mange har mistet troen på politikere etter dette.

Jeg vil gjerne ta videre invitasjonen til Erna om å komme å besøke minkfarmen vår. Jeg tror det er bra at hun får se hvordan vi har det og hva de vil bruke masse penger på å legge ned. I det minste bør hun gi oss en god nok grunn til å legge ned.

Selv om det er mange som er mot pelsdyr, har nesten ingen av dem noen gang vært på en gård og sett hvordan det faktisk er. Ikke minst gjelder dette politikere.

Alle skal få ha sine meninger, men respekter at vi som er oppi alt dette, sliter.

Neste artikkel

Vil ha omkamp om pelsdyr i Høyre