Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Urealistisk visjon om pelsdyrenes fremtid

Det er i sum ikke realistisk å få til en vesentlig endring av pelsdyrenes burtilværelse.

Nyt Norge?: Merking ville ikke hjulpet pelsdyrene nevneverdig, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Johanna Gjøen deler i teksten «Tilbakeskritt for pelsdyrene» i Nationen 24. februar en visjon om pelsprodukter med «Nyt Norge»-merking, fra pelsfarmer der rev og mink lever rike liv og er trygge på mennesker. En slik visjon er foreslått av mange opp gjennom årene, men har vist seg vanskelig å gjennomføre.

Det seneste regjeringsnedsatte pelsdyrutvalget anbefalte avl av tillitsfulle dyr og driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur. Også Mattilsynet har etterlyst mer kunnskap om hvordan driftsformen kan bedres vesentlig. Likevel har burdriften bestått, og skiller seg dyrevelferdsmessig lite fra store pelsdyrnasjoner som Danmark og Kina.

Gjøen virker å frykte at en norsk avvikling av pelsdyroppdrett vil svekke dyrevelferden internasjonalt. Erfaringen fra andre land med forbud eller strenge regler om pelsdyroppdrett viser det motsatte. Disse landene har gått foran og vært medvirkende årsak til beslutningen her til lands.

I 2012 vedtok Nederland, som den gang var blant verdens største minkprodusenter, avvikling av næringen. På tilsvarende måte kan Norge nå spille en rolle internasjonalt som et positivt forbilde for dyrevelferd.

Gjøen mener at regjeringen vil legge ned pelsdyrnæringen før den virkelig har fått sjansen. Næringen fikk imidlertid ti års frist på å forbedre levemiljø og tillitsfullhet blant pelsdyrene.

I en Stortingsmelding fra 2002 om dyrehold og dyrevelferd, ble det slått fast at "dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet". Denne sjansen har næringen tydeligvis latt gå fra seg. Små forandringer har skjedd de siste 10-15 årene.

Som Gjøen påpeker, er det viktig å selektere for sosiale og tilpasningsdyktige dyr. Men en kan vanskelig avle vekk iboende basale atferdsbehov som arten har utviklet gjennom evolusjonen, og få dyret til å trives med et liv i et stimulifattig bur. Minken har for eksempel et grunnleggende atferdsbehov for å svømme og søke etter føde i vann.

I tillegg til målrettet avl er det nødvendig med sosialisering og positiv håndtering for å få tillitsfulle og tamme pelsdyr.

Annonse

Et velferdstiltak som et vannbad kan bidra til å tilfredsstille denne motivasjonen. Imidlertid innebærer bruk av vannbad til mink risiko for helseproblemer, som for eksempel utvikling av lungebetennelse, og ansees dermed som lite realistisk å innføre. I Sverige tok man hensyn til revens behov for å grave, kontakt med artsfrender og større bevegelsesfrihet i lovgivningen.

Dette førte imidlertid til nedleggelse av revefarmene. Slike eksempler viser hvor vanskelig det er å sikre dyras atferdsbehov på en kommersiell pelsdyrfarm uten å måtte foreta store forandringer i driftsformen.

I tillegg til målrettet avl er det nødvendig med sosialisering og positiv håndtering for å få tillitsfulle og tamme pelsdyr. Det har imidlertid vist seg nærmest umulig å få til i praksis, i en næring med lite tidsbruk per enkelt dyr. Ifølge næringen selv er det årlige tidsbruket estimert til kun 2 timers arbeid per minktispe og 7 timers arbeid per revetispe.

Pelsdyrutvalget har uttrykt bekymring for at praksisen med lite tidsbruk fører til problemer med at dyrene ikke er tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Også Mattilsynet utrykker bekymring for utilstrekkelig tid til stell og tilsyn.

En «Nyt Norge»- merking av norsk pels ville nok ikke hjulpet pelsdyrene nevneverdig. Norsk pels markedsfører seg allerede med Saga Furs og andre anerkjente merkeordninger internasjonalt, uten at disse har endret noe på pelsdyrenes burtilværelse.

Om man skal oppnå en akseptabel dyrevelferd som ivaretar dyras atferdbehov samtidig som økonomiske interesser og samfunnets holdninger til dyrevelferd ivaretas, er det få alternativer tilbake. Det er i sum ikke realistisk å få til en vesentlig endring av pelsdyrenes burtilværelse.

Neste artikkel

Hvordan fikk Norge det store havet?